Ukas student: Matvitenskap, teknologi og bærekraft

Ukas student er Malin som studerer Matvitenskap, teknologi og bærekraft på NTNU. Lurer du på hvordan studiehverdagen hennes er? Da er dette blogginnlegget for deg!

Denne uka kunne du følge Malin på vår Instastory hvor hun viste frem sin studiehverdag. Gikk du glipp av det? Fortvil ikke! Hun sa nemlig ja til å være ukas student, så la oss ta en dypere titt på hennes studiehverdag.

Kan du fortelle litt om deg selv?

Jeg heter Malin, er 24 år og kommer fra Indre Østfold. Etter videregående var jeg ett år i Forsvaret, før jeg tok en bachelorgrad i Matvitenskap og ernæring ved NMBU i Ås. Jeg var litt usikker på om jeg hadde lyst til å gå videre med masterstudier og om jeg ønsket å bli værende i Ås, dermed valgte å ta et årsstudium i Samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen i Trondheim bare for å teste et helt nytt studie og en helt ny plass. Jeg merket fort at økonomi ikke var noe for meg og ble mer sikker på at bacheloren jeg tok var riktig valg. Ettersom jeg stortrivdes i Trondheim, startet jeg nå i høst på en 2-årig master i Matvitenskap, teknologi og bærekraft (som tidligere het Matteknologi) ved NTNU i Trondheim. 

På fritiden har jeg deltidsjobb, henger masse med venner, går på turer og trener.  

Hvorfor valgte du å studere Matvitenskap, teknologi og bærekraft? 

Det at jeg valgte å studere Matvitenskap er litt tilfeldig. På videregående var jeg glad i kjemi og biologi, men ikke så glad i fysikk og matte. Jeg ønsket heller ikke å flytte så langt hjemmefra. 

I tillegg var jeg opptatt av å velge en trygg utdanning hvor man var sikra jobb, og ettersom mat er noe alle alltid vil være opptatt av og noe som aldri går av moten følte jeg dette studiet var veldig riktig valg. 

Hva går studiet ditt ut på?

Studiet er en god blanding av realfag og teknologi. Her lærer vi hvordan maten blir laget, prosessert og emballert, med fokus på bærekraft. Verden trenger og vil alltid trenge nok mat, og kunnskap om hvordan man produserer og utvikler trygge og bærekraftige matprodukter blir viktigere og viktigere. Studiet består av mye matkjemi og mikrobiologi, men også produktutvikling og prosessteknologi. I løpet av studiet har vi blant annet lært å brygge øl og lage yoghurt gjennom en del laboratoriearbeid. 

Hva er forskjellen på matvitenskap og ernæringsfysiologi? 

Ernæringsfysiologi handler mer om sykdommer relatert til kosthold og ernæring, om hvordan maten tas opp i kroppen og hvordan kroppen reagerer på maten man spiser. De kan blant annet jobbe på sykehus og med kostholdsrådgivning. 

Matvitenskap handler om hvordan maten er laget og prosessert, mer det tekniske og kjemiske rundt næringsmidler og matproduksjonen og hva maten består av. Vi lærer om hele prosessen fra matproduksjonen til produktet blir solgt i butikken. 

Hvordan ser en typisk studieuke ut for deg? 

Studieukene varierer veldig fra semester, men dette er en typisk studieuke dette semesteret. Foreløpig er alle forelesninger digitale, så jeg har ikke vært på campus enda i år. Men forhåpentligvis kan vi starte opp med noe fysisk oppmøte de kommende ukene. 

Mandagene går mye til å planlegge og skaffe oversikt over den kommende uka, både når det gjelder skolearbeid og middager. Mandagskvelden er forbeholdt «klubb» med noen venninner, hvor vi drikker te eller vin, lager middag sammen og følger med på et fast tv-program (som i høst har vært Jakten på kjærligheten). 

Onsdagene dette semesteret er satt av til Eksperter i Team. EiT er et emne nesten alle masterstudenter ved NTNU har. Det går ut på at man blir satt sammen i ulike “landsbyer”, eller tema, på tvers av studieretninger for å gjennomføre et prosjekt sammen. Poenget er at man skal lære å samarbeide og diskutere med andre, og at man skal bidra med sin egen bakgrunn og kompetanse til prosjektet.
Du kan lese mer om EiT her.

Tirsdagene og torsdagene går som regel til digitale forelesninger og til å jobbe med øvinger og semesteroppgaver. Studiet mitt har også en del laboratoriearbeid som vi forhåpentligvis kan få gjennomført litt senere ut i semesteret, men som selvfølgelig er avhengig av korona. Jeg er også ofte på jobb på ettermiddag/kveld på tirsdager og/eller torsdager. 

Fredagene mine blir ofte lite effektive. Hele kroppen er i helgemodus og jeg vil helst gjøre alt annet enn det jeg burde. Heldigvis har jeg kun 1 forelesning på fredager dette semesteret, så enn så lenge er det greit med litt tidlig helg. 

Lørdagene er hellige for meg. Med mindre det er midt i den mest stressende eksamensperioden har jeg alltid helt skolefri på lørdager. Jeg mener det er viktig å ha en dag i uka hvor man kobler helt av og tenker på noe helt annet enn skole. 

Søndag er en dag jeg synes er ganske kjedelig. Så de pleier jeg å bruke til å ta igjen skolearbeid eller f.eks. forelesninger som jeg kanskje ikke har rukket å se i løpet av uka. Om jeg ikke har noe jeg må gjøre går jeg ut på tur. 

Hvordan liker du Trondheim som studieby? 

Jeg er veldig glad i Trondheim som by. Størrelsen på byen er perfekt. Det er jo en storby, men samtidig en ganske liten by som det er enkelt å finne fram i og med korte avstander stort sett uansett hvor du skal. Føler også Trondheim har noe for enhver smak, alt fra koselige cafebesøk på Bakklandet til fjellturer i Bymarka. 

Ettersom koronaen har herjet mesteparten av tiden jeg har studert her, så føler jeg ikke at jeg har fått oppleve alt det som studentbyen har å by på. Så dette har jeg fortsatt til gode og håper jeg snart får muligheten til! Heldigvis hadde jeg allerede mange venner som hadde bodd i Trondheim i flere år allerede og i tillegg har det vært veldig enkelt å bli kjent med folk og skaffe nye venner. 

Hvordan er studentmiljøet?

Som alt annet er også studentmiljøet sterkt påvirket av koronasituasjonen. I min klasse er det mange med ulike bakgrunner. Det er meg med bachelor fra Ås, noen med bachelorgrader fra blant annet Bergen og Ålesund, og selvfølgelig noe som har gått bachelor i Trondheim. Det var derfor svært få som kjente hverandre fra før da vi startet i høst. 

Vi er kun 13 stk i klassen så det er jo en stor fordel. Vi ble nok mye fortere kjent med hverandre i forhold til mange andre linjer som er mange flere. Til tross for korona fikk vi likevel til en del felles arrangementer for å bli kjent, det var alt fra soppturer, kubb i parken og ølsmaking. Så jeg føler vi har klart å skape et godt miljø i klassen og at alle har blitt kjent med hverandre.

Hva kunne du tenke deg å jobbe med når du er ferdig med studiene? 

Ved fullført mastergrad har man mange jobbmuligheter. Jeg oppdager fortsatt nye ting jeg kan jobbe med som jeg ikke ante jeg hadde muligheten til for noen år siden. Man kan for eksempel jobbe med laboratoriearbeid innen kvalitet og mattrygghet for blant annet Folkehelseinstituttet og Mattilsynet eller som produktutvikler eller kvalitetsleder for alle mulige bedrifter i matindustrien.

Selv er jeg litt usikker på hva jeg ønsker å jobbe med, men drømmejobben må være å bli produktutvikler for enten Nidar eller Diplom-is. Tenk dere å ha som jobb å lage og smake på nye typer av sjokolade eller is!!

Det var alt for denne gang!

Er det noe mer du lurer på? Sjekk ut Instastoryen til Malin her, eller følg linkene under for mer informasjon!

Signe, interaksjonsdesign, 4. år

One thought on “Ukas student: Matvitenskap, teknologi og bærekraft

Leave a Reply