Tiden går fort, og plutselig er du på vei til din aller første forelesning på universitetet! Men hvordan går egentlig denne overgangen? Er det så vanskelig på universitetet som alle sier? Hvordan fungerer karakter systemet? Og er det helt grusomt å ha eksamen?!

 La oss ta en titt på spørsmålene dere sendte oss på Instastory! (@ntnustudent)

De største forskjellene

Hva er den største forskjellen mellom VGS og universitetet? Hva var vanskeligst å forholde seg til? Hva skulle du ønske du hadde visst før du begynte å studere?

Den aller største forskjellen mellom videregående og universitetet, som alle sier, er friheten! Du kan planlegge dagene dine selv, og prioritere de forelesningene eller pensumbøkene du selv synes virker viktigst. Liker du å sitte hjem å studere, kanskje med en tur ut i sola? Ja, da sitter du hjemme! Vil du heller sitte på campus med dine 20 nærmeste venner og diskutere pensum? Ja, da gjør du det! Akkurat hvor mye frihet du får kan variere fra emne til emne. Jeg har hatt emner hvor det var obligatorisk oppmøte på store deler av undervisningen, og obligatoriske oppgaver som skulle leveres hver uke, mens andre emner har ikke en eneste obligatorisk aktivitet gjennom hele semesteret.

I starten syntes jeg det var veldig vanskelig å forholde seg til alle forkortelsene som ble brukt på NTNU! Det går ganske fint når du prater med studenter i ditt eget fagmiljø – Som bachelorstudent i medievitenskap tilhører jeg HF (Det humanistiske fakultetet) og IKM (Instituttet for kunst og medievitenskap) – Men så begynner du å bli kjent med andre studenter og de studerer elsys, fysmat, eller komtek og jobber for tiden med et EiT prosjekt.. Hæ? Help! Vel, etterhvert lærte jeg meg det! Elsys = Elektronisk systemdesign og innovasjon. Fysmat = Fysikk og matematikk. Komtek = Kommunikasjonsteknologi. EiT = Eksperter i team. Det kan være litt vanskelig, men der er også mitt viktigste tips: Ikke vær redd for å spørre! Jeg møter fortsatt på forkortelser i dag som jeg må be noen forklare til meg!

Hvis jeg kunne gått tilbake i tid og sagt én ting til meg selv når jeg startet på universitetet så hadde det vært slapp av. Du har gått på skole i 13 år. Ja, dette er et helt nytt miljø, og ja, det kan være litt skummelt, men det er også bare skole. Du setter deg på bussen om morgenen akkurat som før, du sitter og hører på en lærer akkurat som før, du leser i lærebøker, akkurat som før. Den eneste store forskjellen er at denne gangen har du valgt helt selv at dette er noe du ville lære deg, og det må vel være den største motivatoren som finnes?

Bli kjent

Hvordan blir jeg kjent med nye mennesker på studiet?

Dette var noe jeg var veldig usikker på når jeg flyttet oppover til Trondheim! Det som er så fint, er at det er utrolig mye forskjellig man kan involvere seg i, og da blir man automatisk med i flere ulike miljøer hvor du kan bli kjent med folk! Dette kan være deltidsjobber, verv, alt linjeforeningen din finner på og så mye mer. Det kan faktisk være litt vanskelig å få oversikt over alle mulighetene man har! Men husk, du har flere år å utforske ditt nye hjem, så hvorfor ikke prøve masse forskjellig?

Eksamen

Er eksamen like stress som man sier, eller ordner det seg om jeg er strukturert?

Den første eksamen jeg hadde på universitetet syntes jeg var utrolig stressende, for jeg ante ikke hva som var forventet av meg! Jeg hadde hjemmeeksamen, hvor jeg skulle skrive en reklameanalyse på en uke, og syntes jeg hadde skrevet en ganske god tekst, men var den god nok for universitetet? Vel, jeg fikk C på den eksamen, så jeg vil jo si at det gikk bra!

Første semester er det viktig å huske på at dette er nytt. Du skal bruke litt tid på å bli vandt til ting, og forstå hva som forventes av deg. Dette vet også sensor, og en oppgave jeg fikk C på første semester ville nok ikke være godkjent nå i tredjeåret.

Pensum

Hvordan er skiftet fra pensum på VGS til pensum på universitetet? Når må jeg kjøpe bøker?

Pensumliste får man utdelt i starten av semesteret, ofte har jeg fått det etter første forelesning i hvert emne. Det er lurt å kjøpe bøkene så tidlig som mulig, sånn at man kan komme i gang med å lese. Jeg synes det er veldig nyttig å lese introduksjonen til alle bøkene mine i løpet av de første par ukene av semesteret, fordi det gir meg en god oversikt over emnene jeg skal ta. Det er mye stoff, og man kan ikke lese alt, så dette kan også hjelpe deg med å velge ut hva du får mest ut av!

Den største forskjellen er mengden stoff du skal kunne til eksamen. Det er ofte en del mer som skal huskes på universitetet enn det var på videregående. Det er sjeldent du får hint om hva som kommer på eksamen, så da må man bare prøve å kunne hele pensum så godt man kan!

Karakterer & Fravær

Hvordan er karaktersystemet? Hvordan er fraværsreglene?

Både karaktersystemet og fraværsreglene kan være forskjellig fra studie til studie. NTNU bruker karakterene A-F, eller bestått/ikke bestått. Stryk er når du får karakteren F, eller ikke-bestått. På NTNU finnes følgende grunnleggende karakterskala, som brukes i mange fag:

A: 89–100 poeng

B: 77–88 poeng

C: 65–76 poeng

D: 53–64 poeng

E: 41–52 poeng

F: 0–40 poeng

Skalaen benyttes først og fremst på teknologiemner, masteroppgaver innenfor matematikk, naturvitenskap, teknologi, lektorutdanning i realfag og 2-årige masterprogram ved Det medisinske fakultetet. Sensor er ikke pålagt å bruke prosentvurderingsmetoden. Karaktergrensene er veiledende.

I forhold til fravær fungerer ikke dette helt som på videregående. På universitetet får du beskjed på starten av hvert semester om det er obligatoriske aktiviteter i emnene du skal ta. Noen emner har for eksempel 80% oppmøte på seminarer. Hvis studiet er mye på lab er dette ofte 100% oppmøte. Forelesningene er det sjeldent obligatorisk oppmøte på.

---

Det var alt for denne gangen! Er det noe mer du lurer på? Kanskje vi har svart på det i en tidligere Q&A allerede! Sjekk ut flere av disse innleggene her. 

Du kan også alltids sende oss en melding! Vi er tilgjengelige på Facebook, Instagram og selvfølgelig i kommentarfeltet her på bloggen.

–Signe, medievitenskap, 2. år