Visste du at NTNU tilbyr hele 17 forskjellige sivilingeniørprogram? Kan du forskjellen mellom ingeniør og sivilingeniør? I dette Q&A- innlegget svarer vi på deres spørsmål til sivilingeniørstudiet!

Hva er forskjellen mellom ingeniør og sivilingeniør?

Etter en treårig bachelorutdanning kan du bli ingeniør. Sivilingeniør er en beskyttet tittel, og for å få denne tittelen må du ha en mastergrad. Det betyr at du må ha studert i 5 år. Det er flere veier til en sivilingeniørgrad. Du kan gå rett på en integrert master, også kjent som et siving-studie, eller så kan du fullføre en bachelor for så og søke deg inn på en master (3+2).

Alle NTNUs siving-programmer holder til i Trondheim.
(Oversikt over de 17 forskjellige sivilingeniørprogrammene finner du her).

NTNU tilbyr ingeniørstudier i Trondheim, Gjøvik og Ålesund.
(Oversikt over ingeniørprogrammene finner du her).

Som siving-student vil du ikke få en bachelor etter tredjeåret. Du vil ha flere fag på studie som er felles for alle sivilingeniørlinjene. Typiske siving-fag er matematikk, statistikk, IT, fysikk og teknologiledelse. Det gir siving-studenter en mer teoretisk bakgrunn og en bredere kompetanse sammenlignet med en ingeniørstudent. Det er forskjellig fra hvert enkelt sivingprogram, men de fleste spesialiserer seg i 3- eller 4.året

En ingeniørstudent vil også ha generelle fag innen matematikk, statistikk og fysikk – men ikke like store fag. Du vil ha flere spesialiserte fag og får muligheten til å gå rett ut i jobb etter 3 år. Det er flere ingeniørstudenter som velger å søke på en 2-årig master, og da konkurrerer du mot andre ingeniørstudenter med karakterene dine fra bacheloren. Du kan få en sivilingeniørgrad etter en 2-årig master, MEN da må du sørge for at du tar spesifikke ekstra valgfag slik at du kvalifiserer deg til tittelen sivilingeniør.

Ønsker du å lese mer om de største forskjellene mellom en ingeniør og en sivilingeniør?
Sjekk ut dette blogginnlegget!

Ønsker du å lese et innlegg der vi intervjuet Stine, som går byggingeniør, og Ingeborg, som går Bygg- og miljøteknikk (siviligeniør), om forskjellene?
Sjekk ut dette blogginnlegget!

Hva er forskjellen på 3+2 og 5 år? Hva krever mer arbeid?

Hvis man først tar bachelor og deretter master er man ikke garantert å få tittelen sivilingeniør (Trykk her for å lese kravene for å få tittelen sivilingeniør). Likevel gir begge veiene en solid utdanning. Etter 5 år med hardt arbeid har du en sterk kompetanse. Med 3+2 år er man kanskje mer spesialisert til én ting, mens du som sivilingeniør har en bredere kompetanse og dypere forståelse i noen fag. Begge veiene kan til en viss grad formes mens du går, etter hva du kjenner er riktig for deg. Begge veier krever hardt arbeid, men i gjengjeld stiller man sterkt i arbeidsmarkedet!

Hvilke faktorer gjør en siving-utdanning til et så ettertraktet løp å gå?

Kombinasjonen av god kompetanse innen realfag (matematikk, fysikk etc.) og teknologiske emner gjør en sivilingeniør attraktiv i arbeidsmarkedet. En sivilingeniør er godt rustet til arbeid innen undervisning, konsulent- virksomhet, prosjektarbeid og ledelse og forskning. Det er også fokus på entreprenørskap, slik at du kan starte et eget firma etter endt studium. For hvert enkelt studieprogram er det utrolig mange spennende jobbmuligheter, og jeg anbefaler deg og sjekke de ut HER.

Er det lett å bytte fra en siving-linje til en annen (intern overgang), hvis man finner ut at man har valgt feil?

De fleste siving-linjer har mulighet for å søke om intern overgang dersom du allerede er NTNU-student. Det betyr at hvis du for eksempel studerer sivilingeniør i Datateknologi kan du søke deg over til sivilingeniør i Energi-og miljø. Hvis det er flere søkere enn ledige plasser på studiet er det konkurransepoengene fra videregående som avgjør hvem som får plass! Unntaket fra dette er Industriell Økonomi og teknologiledelse, også kjent som indøk, hvor du ikke har mulighet til å søke intern overgang, men i stedet må søke via Samordna Opptak.

Ønsker du å vite mer om overgang mellom studeprogram? Trykk her!
Ønsker du å vite mer om hvordan det er å bytte studie på NTNU? Trykk her!

Hva er forskjellen på alle de material-retningene på de forskjellige siving-studiene? (nanoteknologi, materialteknologi, industriell kjemi og bioteknologi)

Hovedforskjellen ligger nok i bakgrunnen du får og hvilken del av materialteknologien du lærer mest om. Alle studiene har flere fag sammen, og hvert studie har ulike hovedretninger du kan velge.

Nanoteknologi, har som navnet tilsier, mest fokus på nanoteknologien og du kan velge mellom retningene bionanoteknologi, nanoelektronikk og nanoteknologi for materialer, energi og miljø. Alle disse retningene handler om materialteknologi på nanometerskala, tilpasset ulike bruksområder. Underveis i studiet vil du bli introdusert til nanoskala systemer, manipulering av atomer og molekyler, og få innsikt i bruk av moderne nanoverktøy. 

Materialteknologi fokuserer mest på materialer, kanskje spesielt metaller, og den kjemien som trengs for å forstå materialene. Her kan du velge mellom retningene 1) ressurser, energi og miljø, 2) Materialutvikling og -bruk, 3) Materialer for energiteknologi. På studiet ligger fokus på de områdene som er sterkt representert i norsk industri og forskning. Det vil si produksjon og bearbeiding av metaller som aluminium og silisium, og utvikling av materialer med spesielle egenskaper.

Industriell kjemi og bioteknologi gir deg en bredere bakgrunn innen kjemi og i løpet av de første studieårene vil du ha fag innen prosessteknologi, bioteknologi, (organisk) kjemi og materialteknologi. Du vil dermed lære om flere aspekter innen kjemi før du får fordype deg i materialteknologi, noe jeg synes har vært spennende og nyttig. Velger du retningen materialkjemi og energiteknologi kan du velge mellom 4 fordypninger: 

• Energiteknologi 
• Metallproduksjon og resirkulering 
• Grenseflater, overflater og belegg
• Funksjonelle materialer og nanomaterialer 

Disse er rettet mot blant annet mer miljøvennlig og energieffektiv fremstilling av lettmetaller, mer miljøvennlig utnyttelse av naturgass, korrosjonstekniske oppgaver innen kjemisk prosessindustri og oljeindustri, brenselceller, batterier og vannelektrolyse for framstilling av ren energi.
Du har også mulighet for fordypning innen funksjonelle og nanostrukturerte materialer. Det er litt overlapp mellom nanoteknologi, materialteknologi og industriell kjemi og bioteknologi, og du kan nok ende opp i mange av de samme jobbene etter studiet. Studiene har som sagt noen av de samme obligatoriske fagene innen kjemi/materialteknologi, og du kan velge flere av de samme valgfagene. Hvilket studie som passer best for deg som er interessert i materialteknologi er veldig individuelt! Jeg anbefaler å lese om de ulike retningene, se på fagene og sjekke ut disse blogginnleggene: materialteknologi, industriell kjemi og bioteknologi og nanoteknologi.

---

Håper dette var til hjelp! Lurer du på mer? Send oss gjerne spørsmål på både Facebook og Instagram(@ntnustudent), og selvsagt også i kommentarfeltet under! Sjekk også ut YouTube-kanalen vår 🤩

–Simen, 2. året, Datateknologi 
-Martha, 4.året, Industriell kjemi og bioteknologi