Ukas student er Philip som går en 5-årig master i Industriell Økonomi og Teknologiledelse (INDØK) i Trondheim. Lurer du på hvordan studiehverdagen hans er? Da er dette blogginnlegget for deg!

Kan du fortelle litt om deg selv?
Mitt navn er Philip. Jeg er 20 år og holder for tiden på med mitt andre år på det 5-årige masterstudiet Industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) ved NTNU i Trondheim. Som den observante leser sikkert har skjønt, begynte jeg å studere rett etter videregående – noe jeg ikke angrer et sekund på!
På fritiden engasjerer jeg meg i ulike verv (frivillig arbeid) på studiet. Dette skoleåret har jeg eksempelvis vært leder i ESTIEM NTNU, noe som har tatt mye tid, men vært ekstremt moro og lærerikt. I tillegg er jeg glad i å trene, lese bøker og finne på tull og fanteri med venner. Jeg er dessuten sykelig opptatt av discgolf!
Hva handler studiet ditt om?
Studiet mitt, Industriell Økonomi og Teknologiledelse, er et 5-årig masterprogram ved NTNU i Trondheim som gir en bred forståelse innenfor teknologi, økonomi og ledelse. Studiet ble i sin tid opprettet etter et ønske fra næringslivet. Med en bred kunnskap innenfor både teknologi, økonomi og ledelse, blir du et naturlig bindeledd i næringslivet – noe som gjør INDØK-studenter svært attraktive på arbeidsmarkedet.
Hvorfor valgte du å studere Industriell Økonomi og Teknologiledelse?
Da jeg skulle bestemme meg for hva jeg skulle studere, var jeg veldig usikker. Jeg var fast bestemt på å studere i Trondheim etter å ha vært på besøk hos eldre søsken som studerte der. På videregående var jeg veldig glad i realfag, og ønsket derfor lenge å studere Kybernetikk og robotikk eller Fysikk og matematikk. Jeg hadde ikke noe særlig forhold til økonomi og ledelse etter videregående, men tenkte at dette var emner det kunne være spennende og nyttig å lære mer om. Til slutt var det tverrfagligheten innen teknologi, økonomi og ledelse som INDØK tilbyr som ble den avgjørende faktoren for at jeg valgte akkurat dette.
Hvordan ser en typisk studieuke ut for deg?
En typisk studieuke for meg består av en blanding av skolearbeid, trening, møter og sosiale aktiviteter med venner. På studiet mitt er det veldig lite obligatorisk oppmøte. Jeg liker likevel å gå i forelesninger for å få en naturlig struktur i hverdagen i tillegg til å treffe studiekamerater. De aller fleste fag har øvinger, som er obligatoriske innleveringer som må gjøres for å få lov til å gå opp til eksamen. Det varierer hvor omfattende disse øvingene er fra fag til fag, men det går stort sett med en god del timer til å fullføre disse. Når du starter å studere vil du raskt merke at du har en del fritid. I Trondheim er det heldigvis ufattelig mye forskjellig du kan engasjere deg i. Selv er jeg med i noen forskjellige verv på studiet, og det går derfor gjerne med et par møter i uken til dette. Disse møtene er heldigvis veldig
sosiale og koselige!


Hvordan liker du Trondheim som studieby?
Som nevnt tidligere fikk jeg et veldig positivt inntrykk av studiebyen Trondheim etter å ha vært på besøk hos eldre søsken som studerte der. Likevel var jeg nervøs da jeg skulle begynne å studere, og var særlig redd for at jeg ikke kom til å passe inn eller få noen venner. Bekymringene forsvant imidlertid raskt etter studiestart ettersom jeg ble tatt imot på en god og trygg måte. Det fantastiske med Trondheim som studentby er at den rommer studenter fra hele landet. Det betyr at det hvert år er tusenvis av ferske studenter som flytter dit, og som føler på den samme nervøsiteten som jeg gjorde. Alle er derfor veldig inkluderende og ønsker å finne venner, og det burde du utnytte! Det at det bor så mange forskjellige studenter i Trondheim gjør også at du er garantert å finne andre folk som deler dine interesser, enten det er på eget studie eller via diverse fritidsaktiviteter. Med litt innsats finner du derfor alltid noe og noen å bruke fritiden din på.


Hva kunne du tenke deg å gjøre etter studiene?
I dag er vi i en unik situasjon der vi kan velge mellom utrolig mange forskjellige jobber. Den kontinuerlige, teknologiske utviklingen gjør dessuten at ens fremtidige arbeidsplass muligens ikke eksisterer i det du begynner å studere. Det store tilbudet av jobber gjør samtidig at valget blir ekstra vanskelig. Selv er jeg veldig usikker på hva jeg ønsker å jobbe med etter endt studie, men håper at jeg vil bli mer sikker etter hvert som jeg kommer lenger ut i studieløpet. Jeg kunne imidlertid, som mange andre INDØK-ere, tenke meg å jobbe som konsulent når jeg er ferdig med studiet. Dette fordi jeg har lyst på en varierende og spennende arbeidshverdag der jeg må løse mange ulike problemer.
Hva er forskjellen på teknologiretningene?
Allerede i førsteklasse velger du mellom en av fire teknologiretninger, som vil legge grunnlaget for det fremtidige studieløpet. De fire ulike studieretningene man kan velge mellom er: Marin teknikk, Energi og miljø, Produktutvikling og produksjon og Datateknologi. Selv valgte jeg sistnevnte.
De første to årene av studieløpet vil de fleste av fagene være tilknyttet den valgte teknologiretningen, samt tradisjonelle sivilingeniørfag som matematikk og programmering. Jeg har eksempelvis kun hatt to «INDØK-fag» hittil i studieløpet mitt, mens 8/16 fag har vært tilknyttet teknologiretningen min. Fra og med tredjeklasse vil andelen økonomi- og ledelsesfag øke. Dette betyr at du særlig de to første årene av studiet kan ha svært forskjellige fagplaner avhengig av hvilken teknologiretning du har valgt. Jeg vil også legge til at det er fullt mulig (og normalt) å bytte teknologiretning underveis i studiet. De første årene har du veldig mange fellesfag, så om du bestemmer deg for å bytte teknologiretning i 2. klasse, så er det ikke så mange fag å ta igjen. Det kan likevel være greit å tenke nøye gjennom hvilken teknologiretning du tror du vil interessere deg mest for, så du slipper å bli overrasket. Under kan dere se en liten oppsummering av hva de ulike teknologiretningene går ut på:
Marin teknikk (Pernille, 2. klasse): På Marin teknikk får du innblikk i hvordan det jobbes for å utvikle og forvalte Norges store
havområder. Vi lærer å prosjektere tradisjonelle skip og offshore konstruksjoner, men lærer også mye om innovasjon og hvordan den maritime næringen er viktig for det grønne skiftet. Vi har grunnleggende ingeniørfag som termodynamikk og matematikk, og spesialiserte fag som f.eks. marine konstruksjoner. I tillegg vil du gjennom studieløpet ha lab og gruppeprosjekter der du får brukt teorien i praksis.
Energi og miljø (Mia, 2. klasse): Hvis du velger teknologiretningen Energi og miljø (EMIL), vil du ha mange spennende tekniske fag der du får anvendt en god del matematikk, fysikk og kjemi. Du har også labøvinger i de fleste fag, noe som er spennende, gir variasjon og bidrar med å øke forståelsen. De to første årene har vi en del matte og lærer mest om strøm, kretser, og prosessteknikk (det vil si kjemiske og fysiske prosesser og hvordan de kan styres). Tredjeåret velger vi fagretning: Strøm eller Prosess. Kompetansen du får ved å velge EMIL er veldig relevant og ettertraktet i arbeidslivet, og anbefales på det sterkeste!
Produktutvikling og produksjon (Emma, 2. klasse): Hvis du velger teknologiretningen Produktuvikling og produksjon, vil du få kunnskap om materialer og konstruksjoner, og funksjonen av disse. Du vil få et grundig innblikk i produksjons- og industriverden, samt lære hvordan du leder produksjon. Gjennom studiet har vi ingeniørfag som materialteknikk og mekanikk, men også fag som praktisk prosjektledelse, industriell sikkerhet og produksjonsledelse.
Datateknologi (meg): Om du velger Datateknologi, vil du sitte igjen med en bred forståelse av datamaskiner og sentrale prinsipper innenfor datateknologi som datastrukturer, algoritmer og databaser. Du vil også komme innom ulike programmeringsspråk, og benytte disse til å løse problemer og lage egne programmer. Logikk og matematikk vil ha en sentral rolle i de fleste fag, mens du kun har ett fysikkfag. I tredjeklasse kan man velge mellom to fagretninger: Programvaresystemer eller Kunstig Intelligens.
Hvordan er typisk aldersfordelingen for førsteklasse?
På INDØK har vi studenter i alle aldre. Ifølge den årlige Diplomundersøkelsen til Bindeleddet begynte ca. 35% rett på studiet etter videregående (2022). Av de som ikke som ikke kom direkte fra videregående har en stor prosentandel vært i Forsvaret, studert noe annet eller jobbet. Du finner derfor ofte klassekamerater som er både eldre og yngre enn deg selv.
Er det noe mer du lurer på? Sjekk ut instastoryen til Philip her eller følg linkene under for mer informasjon.
- 5-årig master i Industriell Økonomi og Teknologiledelse, ved NTNU i Trondheim
- Janus linjeforening
Har du nokon spørsmål? Skriv gjerne i kommentarfeltet under, eller send oss en melding på Facebook eller Instagram (@ntnustudent). Sjekk gjerne også ut Youtube-kanalen eller TikToken vår for videoer om alt relatert til studier og studentlivet!
-Anusha, Biologi, 3.året