Å vite hvordan studiene typisk er bygd opp gjør deg enda bedre forberedt på studiestart til høsten, men kan også hjelpe deg med å skjønne hva forskjellen er på to studier – og hvilket av de som passer best for deg. Les videre for å lære mer om studiene på NTNU!
Selv om alle studier er ulike har de en del likheter, spesielt i hvordan de er bygd opp. Dette blogginnlegget gir deg en generell introduksjon til studiene på NTNU. Det vil være noen studier som skiller seg litt ut fra dette og det kan være forandringer fra år til år. Du skal få den informasjonen du trenger i løpet av studietiden din, men det kan være greit å stille forberedt før du begynner.
Hva er egentlig et semester?
Skoleåret er som på videregående delt inn i 2 deler. Du har høstsemesteret fra august til desember, og vårsemesteret fra januar til juni. De aller fleste fagene du kommer til å ha på universitetet går over ett semester. Hvert semester avsluttes med en eksamensperiode. På høsten er dette i november/desember, og på våren er det i mai/juni. Undervisningen slutter litt før eksamensperioden sånn at du bare leser til eksamen. Datoer for undervisningsslutt og eksamensperiode varier fra år til år, men du finner de alltid i studiekalenderen til NTNU. Neste års datoer ser du her:
I løpet av et skoleår tar du vanligvis 60 studiepoeng, det er det som regnes som fulltidsstudier. Det betyr at du tar 30 studiepoeng hvert semester. Hvor mange studiepoeng hvert fag gir varierer litt, men veldig mange er 7,5 eller 15 studiepoeng. Det betyr at du kan ha 2, 3 eller 4 fag i semesteret. Bachelor- og masteroppgaver er gjerne verdt flere poeng. Det finnes for eksempel både 30 og 60 studiepoeng masteroppgaver.
Hvilke fag skal du ha?
Oppbygningen av et studie er i stor grad bestemt fra før. Studieløpet er satt sammen for å gi deg den kompetansen du trenger, i den beste rekkefølgen. Det er derfor ganske mange obligatoriske fag. Dette er fag du må ha i løpet av studiet. Likevel finnes det på de fleste studier valgfag. Ofte er det flere ulike valgfag du kan velge mellom, mens andre ganger velger du 1 av 2 fag. På bachelor i kjemi velger du for eksempel mellom 2 mattefag, med litt ulikt fokus og vanskelighetsgrad:
Inne i studiets oppbygning på nettsiden til hvert studie skal det være tydelig markert om et fag er obligatorisk eller ikke. ‘O’ betyr at faget er obligatorisk, koder som ‘MAX1A’ betyr at du skal velge et av fagene med den koden, mens ‘VA’ og ‘VB’ betyr at fagene er valgfag. Eksamen i fagene markert med ‘VA’ skal ikke krasje, men det er ingen garanti for at fagene med ‘VB’ ikke krasjer. Hvilke valgfag du tar kan ha betydning for retningsvalg i løpet av studiet og for hvilke mastergrader du kan søke på etter en bachelor. Akkurat det å finne ut hvilke valgfag du bør velge kan en studieveileder, og eldre studenter, hjelpe deg med.
Hva består et fag av?
Fagene er det som utgjør studiet ditt, og for at du skal trives på studiet må du trives med fagene. Ser du på hvilke fag du skal ha og leser beskrivelsen av de får du et bedre grunnlag for å velge studie nå før omprioriteringsfristen. Beskrivelsen kan ha mange fagord du ikke har hørt om, men du får uansett en bedre forståelse enn om du kun leser det under ”om studiet” på studiets nettside. I hvert fag er det et pensum du skal gjennom og læringsmål som skal nås.
Innholdet i fagene varierer, men de har også ganske lik oppbygning. Først og fremst; noen fag krever oppmøte mens andre ikke gjør det. Det får du beskjed om fra faglærer med en gang. Fag kan også ha obligatoriske innleveringer, enten i form av øvinger og arbeidskrav eller som større semesteroppgaver og prosjekter.
Øvinger og arbeidskrav er ofte mindre og jevnlige innleveringer som må gjøres for å få tilgang til eksamen. I alle fagene jeg har hatt har det vært satt opp øvingstimer hvor du kan gå og få hjelp fra eldre studenter som har hatt faget før. I tillegg er det et fint sted å gå for å jobbe sammen med de andre i klassen din. Semesteroppgaver og prosjekter er gjerne større oppgaver. I noen tilfeller teller de også på eksamenskarakteren din, mens andre ganger må du bare få det godkjent for å kunne ta eksamen.
I tillegg kan det være fag som har noe praktisk arbeid eller som kun er praktisk. Det kan være i form av lab, praktiske øvelser eller praksisperioder. Det varierer fra studie til studie om du har noe praktisk arbeid, og hvordan det i så fall er lagt opp. Det er som oftest obligatorisk å møte opp på det praktiske siden det gir deg veldig nyttig erfaring. Det kan også kreve for- og etter-arbeid, for eksempel i form av en labrapport som må godkjennes.
Hvordan foregår eksamen på universitetet?
Omtrent alle fag avsluttes med en eksamen, avholdt i slutten av semesteret i eksamensperioden. Det er noen forskjellige typer eksamen du kan ha og du kan lese mer om alle sammen her. Hva slags eksamen du har og når du har eksamen vil du få beskjed om i god tid.
- Skoleeksamen: Her sitter du i et lokale med alle andre som tar samme eksamen, med eksamensvakter som passer på at alt går som det skal. Du kan enten ha eksamen på ark eller så har du en digital eksamen. Da besvarer du eksamen på PC, men det kan være mulighet for å gjøre noen oppgaver på papir og legge de ved.
- Muntlig eksamen: Du møter i eksamenslokalet og besvarer eksamen muntlig.
- Mappe-eksamen: Du har et visst antall innleveringer som til sammen vil gi uttelling på din endelige karakter.
- Hjemmeeksamen: Du får en avgrenset tidsperiode til å besvare eksamen på Inspera (et digitalt verktøy NTNU bruker til eksamener). Du kan sitte hvor som helst i verden og gjennomføre eksamen. Hjemmeeksamen kan gå over noen få timer, eller over flere dager.
I noen fag er det sånn at eksamen utgjør 100% av karakteren din, mens eksamen bare er en del av den endelige karakteren din i andre fag. Noen fag lar deg samle opp prosentpoeng ved å levere øvinger, og andre har prosjekter som teller på karakteren. Jeg har hatt fag hvor eksamen utgjør 80% av karakteren min mens et prosjekt er 20% av karakteren. Prosjektet kan da få opptil 20 poeng og eksamen opp til 20 poeng også legges dette sammen til sluttkarakteren. Nøyaktig hvordan det gjøres er opp til faglærer.
Fagene dine kan enten vurderes som bestått/ikke bestått, eller på karakterskalaen fra A til F. F er stryk, og en vanlig grense for stryk er 40%. Det er ikke helt krise om du stryker i et fag, du har nemlig som oftest 3 muligheter til å bestå faget. Hvis du stryker kan det hende at du kan ta opp igjen eksamen allerede første sommeren etter i det som kalles en “kont”-eksamen.
Nå er du forhåpentligvis litt bedre forberedt på studiestart til høsten! Alt du må vite skal du få beskjed om fra NTNU. Legg igjen en kommentar eller send oss en melding hvis du lurer på noe om studier, studiestart, eller noe helt annet! Du finner oss på instagram (@ntnustudent), facebook, og Youtube.
-Martha, industriell kjemi og bioteknologi, 5.år