Bakgrunnsbilde: Mentz Indergaard/NTNU
Har du lyst til å studere språk, pedagogikk, sosiologi eller noe i den duren? Da ender du nok opp på samme campus som meg – nemlig Dragvoll! I Dragvollguiden vil jeg fortelle om noen ting jeg tror det er nyttig å vite om vårt campus. Heng på!
Kanskje har du hørt om Dragvoll før, eller kanskje dette er første gangen du hører navnet på campuset som potensielt kan bli ditt andre hjem i framtiden. Dragvoll huser Det humanistiske fakultet og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, så om du vil studere noe som tilhører et av disse fakultetene vet du nå hvor du mest sannsynlig skal! (Et fakultet er en underavdeling ved universitetet som forsker og underviser i fag som er relatert til hverandre, hvis du lurte.;)) Uansett så vet jeg om noen ting det kan være kjekt å vite før du tar steget gjennom Dragvolls dører og blir en del av studentmiljøet her oppe!
Bygget
Først og fremst så er det kjekt å vite at Dragvoll er omhyggelig plassert et stykke unna sentrum, i nærheten av Estenstadmarka. Heldigvis er det gode bussforbindelser opp hit, så det er ikke noe problem å komme seg fram! Dersom du leter etter et sted å bo kan det likevel være nyttig å ta i betraktning når du skal velge plassering. Jeg bor ca. midt mellom sentrum og Dragvoll, og det synes jeg er helt topp!
Dragvolls bygningsmasse består av mange bygg som er koblet sammen av en glassgård som likner et drivhus. Fun fact: Området som er dekket av glasstak regnes teknisk sett som et uteområde og kalles for “Gata”. Det synes jeg er litt interessant.
Førsteetasje = Nivå 3
Det kan være litt vanskelig å finne frem på Dragvoll i blant, men en faktor som bidrar til enda mer forvirring er denne: Førsteetasje kalles for nivå 3! Det betyr at når du går inn i bygget fra bakkenivå så befinner du deg på nivå 3. Om du skal finne frem til en forelesningssal eller et undervisningsrom på nivå 4 må du altså opp én etasje fra bakkenivå. Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke. Men nå vet du at det er sånn hvertfall! Kanskje slipper du å rote deg bort på vei til første forelesning til høsten.
Breddeår??
Mange av bachelorstudiene ved Dragvoll har et breddeår. Hva er det, spør du? Jo, et breddeår tilsvarer to semester i en treårig bachelor der du kan velge fag akkurat som du vil. Ganske rått, spør du meg! Da kan du enten velge å fordype deg innenfor det fagfeltet du allerede har valgt, eller så kan du velge noe annet for å få bredere kompetanse. Mange velger også å dra på utveksling under breddeåret. Jeg går en bachelor i medievitenskap og ønsket litt bredere kompetanse, så derfor valgte jeg å ta et årsstudium i økonomi og administrasjon. Jeg synes det var krevende, men det ga meg nye perspektiver på kommunikasjonsarbeid og det er jeg veldig glad for.
Det vanligste er å ta breddeåret i løpet av andreåret, men noen velger også å ta det til slutt. Det vil si at man skriver bacheloroppgave før man har fullført alle fagene i graden sin. Breddeår gjør at man er veldig fleksibel i studieløpet sitt og får mange muligheter. Til slutt vil alle de tre årene utgjøre din bachelorgrad. Her er det bare å undersøke hva du har lyst til og sjekke om det du vil godkjennes av instituttet ditt. Håper du finner noe som passer for deg!
Hull i timeplanen
Som Dragvolling er det relativt vanlig å ha mange hull i timeplanen. Da jeg var ny student ble jeg veldig overrasket over at jeg ikke måtte være på skolen fra 8.30 til 15.30 hver dag og de første ukene tok jeg meg flere turer til byen og på kafébesøk med venner. Når jeg har snakket med studenter fra andre campus, som for eksempel Gløshaugen, har jeg latt meg forvirre av at de har fulle dager med forelesninger, lab og øvingstimer, også har ikke jeg det. Etter en liten stund skjønte jeg omsider hvorfor jeg hadde så mye “fri” uten forelesninger eller seminarer. Pensumslesing!
Typisk for Dragvollstudier er nemlig det at man har veldig mye pensum som skal leses. Hullene i timeplanen er derfor til egenarbeid og det er viktig å bruke denne tiden fornuftig slik at man ikke henger langt etter når eksamenstiden nærmer seg. Færre forelesninger gjør ikke at Dragvollstudiene er lettere enn de som har fulle arbeidsdager, for det er masse som skal leses, læres og diskuteres. Jeg har mye frihet til å legge opp dagene mine selv, men over tid har jeg skjønt at arbeidsdagene mine må være like lange som alle andres for at jeg skal kunne mestre fagene mine.
Jeg stortrives på Dragvoll og håper noe av dette kommer til nytte. I tillegg håper jeg på å møte nettopp DEG på Gata til høsten! Om det er noe du lurer på, stort eller smått, er det bare å ta kontakt på Facebook, Instagram (@ntnustudent), og selvsagt også i kommentarfeltet under! Sjekk også ut YouTube-kanalen vår for mye snacks og moro 🤩
– Emilie, Medievitenskap, 3.år
One thought on “Den ultimate Dragvollguiden”