Foto: Kim Ramberghaug/NTNU

Mange studier kan virke like ved første øyekast og de kan være vanskelige å skille fra hverandre. I dette innlegget får du mer informasjon om bioteknologi, industriell kjemi og bioteknologi, materialteknologi og nanoteknologi, og hva som egentlig er forskjellen på disse studiene.

På NTNU finner du mange studier som ligner på hverandre og som overlapper litt. Ofte sier ikke navnet på studieretningen så mye heller om hva studiet egentlig handler om. Da er det ikke alltid så lett å vite hvilket du burde velge. Derfor forklarer jeg her litt mer om hva studiene bioteknologi, industriell kjemi og bioteknologi, materialteknologi og nanoteknologi går ut på, og hva som egentlig er forskjellen på de.

Felles for industriell kjemi og bioteknologi, materialteknologi, og nanoteknologi er at alle tre er integrerte mastere og du blir sivilingeniør etter endt studie. Bioteknologi kan også tas som en integrert master, men du blir ikke sivilingeniør etter studiet. Integrert master vil si at du søker deg rett inn på 5 år med en gang, og at du blant annet ikke tar en bachelorgrad. Du kan lese mer om fordelene ved å velge integrert master HER.

Alle sivilingeniørstudier gir deg en grunnpakke med mattefag, statistikk, fysikk, IKT, kjemi og fag som økonomi, ledelse eller språk. I tillegg til denne grunnpakken har du mange fag innen ditt valgte fagfelt, og du får fag innen din studieretning allerede første halvår.

Bioteknologi

Du kan velge å studere Bioteknologi enten som en integrert master i Trondheim, eller som en bachelorgrad i Ålesund. Siden de tre andre studiene i dette blogginnlegget er integrerte mastere er det også integrert master i Bioteknologi du skal få vite mer om. Bioteknologistudenter i Trondheim holder til på campus Gløshaugen og hører til linjeforeningen Volvox & Alkymisten. Vil du lese mer om linjeforeningen til Bioteknologi? Da kan du sjekke dette blogginnlegget!

En linjeforening er en organisasjon av og for studenter, tilknyttet spesifikke studier, som arrangerer mye sosialt og gøy. Det er blant annet som oftest linjeforeningene som arrangerer fadderukene i august hvert år 🥳

Hva skal du lære om?

På Bioteknologistudiet vil du blant annet lære om celle- og molekylærbiologi, biokjemi og mikrobiologi, og du vil få diskutere hvordan bioteknologi kan bidra til en mer klimavennlig og bærekraftig framtid. Du vil også ha en del labarbeid, sånn at du lærer deg teknikker og det å planlegge og gjennomføre eksperimenter. Lab er en god måte å få praktisk erfaring på, og kan bidra til å forstå fagene bedre 🤩 I løpet av studiet vil du ha noen mattefag, kjemifag, et grunnkurs i informasjonteknologi og flere andre fag, i tillegg til biologi- og bioteknologifag. Du kan se hele studiets oppbygning HER.

Hvis du synes bioteknologi er interessant, men ikke er sikker på om akkurat dette er studiet for deg kan du også gå bioteknologiretninger på Nanoteknologi og Industriell kjemi og bioteknologi. Sammenlignet med Industriell kjemi og bioteknologi vil du som Bioteknologi-student ha flere biologi- og bioteknologi-fag tidligere, du vil ha færre mattefag og studiet er mer rettet mot forskning enn industrien. Velger du Nanoteknologi med studieretning bionanoteknologi får du mer fysikk og fag om nanoteknologi. Bionanoteknologi er også mer rettet mot materialteknologi enn det Bioteknologi er.

Innen du begynner på tredjeåret velger du en studieretning: biokjemi og biopolymerkjemi, molekylærbiologi eller systembiologi. I løpet av de to første årene får du en bedre forståelse for hva de ulike retningene faktisk innebærer, og du finner ut hva du har lyst til å studere videre. Du kan for eksempel skrive masteroppgave om næringsmiddelkjemi, marin biokjemi, miljøbioteknologi eller mikrobiologi og molekylærgenetikk. Valgmulighetene er altså mange!

Når du er ferdig med studiet kan du jobbe innenfor forskning, industri og forvaltning. Du kan lese mer om jobbmuligheter og lese intervjuer med tidligere studenter HER. Underveis i studiet kan du reise på utveksling hvis du har lyst til det, les mer HER.

Det er noen opptakskrav til Bioteknologi. Du må generell studiekompetanse + Matematikk R1 eller Matematikk S1+S2, og en realfagsfordypning. Det vil si at du må ha tatt både 1 og 2 i Fysikk, Kjemi, Biologi, Informasjonsteknologi, Geofag, Teknologi og forskningslære, eller Matematikk R1 + R2. Biologiundervisningen på studiet bygger videre på Biologi 2, mens matematikken og kjemien bygger på Matematikk R1 og Kjemi 1.

Det var 35 personer som fikk plass på bioteknologi-studiet i Trondheim for studieåret 2020/2021. Tidligere års poenggrenser har vært:

Industriell kjemi og bioteknologi

Industriell kjemi og bioteknologi er en integrert master, og du blir sivilingeniør etter endt studie. Undervisningen er på Campus Gløshaugen i Trondheim. Som student ved Industriell kjemi og bioteknologi hører du til linjeforeningen Høiskolens Chemikerforening, og vil du bli bedre kjent med hva de arrangerer kan du trykke HER 😍

Hva innebærer egentlig kjemi og bioteknologi?

Når du går Industriell kjemi og bioteknologi får du en bred bakgrunn i kjemi i tillegg til “siving-grunnpakka”. Du kommer til å ha fag innen ulike kjemi-retninger og virkelig innse hvor mye forskjellig kjemi innebærer! De første 2 årene på studiet er felles for hele klassen, og du har fag i matte, fysikk, data og kjemi. Det er et studie med veldig mange valgmuligheter, omtrent halvveis i studiet velger du retning og du begynner å få noen valgfag. Du kan velge mellom:

• Kjemisk prosessteknologi
• Bioteknologi
• Materialkjemi og energiteknologi
• Kjemi (her finner du analytisk kjemi, organisk kjemi og anvendt teoretisk kjemi)

Som du ser er det et studie med mange muligheter, og fordi du kan velge mellom såpass mange retninger må du også ha fag innen hver retning før du velger hva du vil gå videre med. Du lærer altså litt om alle disse delene av kjemien, for eksempel skal du ha et helt fag som er labkurs i organisk kjemi. Det er nok også en overvekt av fag innen prosessteknologi, men det du lærer i disse fagene har du nytte av i flere av retningene. Industriell kjemi og bioteknologi er et studie med mye praktisk arbeid fordi det er labarbeid i mange fag, i tillegg til det teoretiske. Det er noe jeg har vært veldig fornøyd med! Hvis du ikke er så fan av å være på lab kan du også velge retninger med mindre praktisk arbeid etter hvert. Avhengig av hva du liker best kan du fokusere på labarbeid, datasimuleringer eller kjemi i industriell skala. Vil du vite mer om hvordan en typisk studieuke kan se ut for en som studerer Industriell kjemi og bioteknologi har jeg skrevet om akkurat det i dette blogginnlegget. Hele oversikten over studiets oppbygning og hvilke fag du skal ha finner du HER.

Som du ser kan du velge både bioteknologi og materialkjemi & energiteknologi, som ligner mye på materialteknologi. Velger du bioteknologi kan du nok jobbe med mye av det samme som hvis du går Bioteknologi-studiet, men du vil ha en annen bakgrunn i kjemi og med mer matte. Hvis du velger retningen materialkjemi & energiteknologi kommer du til å ha flere fag sammen med de som studerer Materialteknologi, men igjen så vil du ha kjemi-fag de ikke har. Det er også mulig å studere materialer hvis du går nanoteknologi! Du vil ha noen av de samme fagene som hvis du går Industriell kjemi og bioteknologi eller Materialteknologi, men du vil ha mye mer om nanoteknologi og en litt annen tilnærming til materialteknologien. Velger du nanoteknologi vil du lære teknikker for å enten bygge opp materialer atom for atom, eller for å påvirke materialer fra overflaten og nedover i nanometerskala.

Når du er ferdig med 5 år på Industriell kjemi og bioteknologi har du mange jobbmuligheter! Hva du kan jobbe med varierer ut i fra hvilken retning du velger og ikke minst hvilke valgfag du tar. Du finner en større oversikt over jobbmulighetene, og intervjuer med tidligere studenter, HER. En oppsummering av det du kan jobbe med er: optimale og bærekraftige prosesser, solceller, miljøvennlig gasskraft med CO2-fangst, legemidler, materialer, energiteknologi og mye mer! Du kan jobbe både innen forskning og utdanning eller i industrien. Det er mulig å dra på utveksling også på Industriell kjemi og bioteknologi, det kan du lese mer om HER.

For dette studiet gjelder samme opptakskrav som for de aller fleste andre sivilingeniørstudier på NTNU, nemlig studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende, med karakteren 4 eller bedre i Matematikk R2. Du kan lese mer om opptak HER. I studieåret 2020/2021 ble det tatt opp omtrent 100 stykker, så du kommer inn i en stor klasse. Her skiller Industriell kjemi og bioteknologi seg ut fra de tre andre studiene i dette innlegget, som alle har mindre klasser. De siste årenes poenggrenser har vært:

Materialteknologi

Materialteknologi holder også til på Campus Gløshaugen i Trondheim, og du blir sivilingeniør når du er ferdig. Det finnes også en bachelorgrad i materialteknologi på NTNU i Trondheim, den kan du lese mer om HER. Som student på Materialteknologi kan du være medlem av linjeforeningen Bergstuderendes Forening 🤩 I tillegg har de interesseorganisasjonen De Høylegerte! Hvis du vil bli bedre kjent med en Materialteknologi-student kan du sjekke ut Karoline sitt blogginnlegg HER.

Studenter som velger retningen materialkjemi og energiteknologi på Industriell kjemi og bioteknologi, og studenter som går Materialteknologi har flere fag som er like, både av de obligatoriske fagene og valgfagene. Samtidig er det en del Materialteknologi-fag du ikke nødvendigvis får hvis du går Industriell kjemi og bioteknologi. Hovedprofilene innunder materialkjemi og energiteknologi er litt forskjellige fra retningene på Materialteknologi, og mitt inntrykk er at de to studiene har litt ulik tilnærming til materialteknologien selv om du kanskje kan ende opp med det samme. Hvor likt Industriell kjemi og bioteknologi-studiet og Materialteknologi-studiet blir avhenger veldig av hvilke valgfag du tar, men det vil uansett være noen forskjeller i de obligatoriske fagene. Velger du Materialteknologi vil du ha et mekanikkfag for eksempel, og du vil lære mindre om andre deler av kjemien. Det er også forskjell mellom de to studiene når det gjelder hva slags laboratoriearbeid du kommer til å gjøre.

Avhengig av hvilken studieretning du velger på Materialteknologi vil du kunne spesialisere deg mer mot nanomaterialer, og dermed komme litt nærmere Nanoteknologi.

Som ferdig utdannet materialteknolog kan du jobbe med mye forskjellig! Visste du for eksempel at materialrelatert industri utgjør omtrent 40% av landbasert industriproduksjon i Norge? Når du er ferdig på studiet kan du jobbe i store bedrifter som Elkem, Hydro, Equinor og Aker Solutions, men du kan også jobbe med forskning. Du kan lese mer om jobbmulighetene HER. Du kan også dra på utveksling hvis du studerer Materialteknologi 🤩 Det kan du lese mer om HER.

For dette studiet gjelder samme opptakskrav som for de aller fleste andre sivilingeniørstudier på NTNU, nemlig studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende, med karakteren 4 eller bedre i Matematikk R2. Du kan lese mer om opptak HER. I studieåret 2020/2021 ble det tatt opp 36 studenter. De siste årenes poenggrenser har vært:

Nanoteknologi

Nanoteknologi er også et av sivilingeniørstudiene på Gløshaugen i Trondheim. Studerer du Nanoteknologi kan du være med i linjeforeningen Timini 🥰 Det er et av de nyeste studiene på NTNU. Vil du lese mer om Nanoteknologi og det sosiale miljøet kan du sjekke ut dette blogginnlegget! I tillegg har vi dette intervjuet med Peter som forteller om sin studiehverdag på Nanoteknologi, du kan lese det HER. Også må jeg tipse om at Ellinor fra Nanoteknologi har vært med i serien Jævli Flink som du kan se på Youtube-kanalen vår HER 🙌

Så, hva lærer du egentlig på Nanoteknologi?

Du får et godt grunnlag i kjemi, fysikk, biologi og matte samtidig som du lærer litt om nanoteknologi underveis. Nanoteknologi gjør det mulig å designe materialer, systemer og komponenter med unike egenskaper. Det gjør det mulig å lage nye og spennende produkter! Du vil lære om hvordan du kan sette sammen atomer og molekyler til nye typer materialer, og hvordan materialer kan konstrueres, manipuleres og anvendes med skreddersydde funksjoner. Nanoteknologi er blant annet viktig for medisin, elektronikk, fornybar energi, sikkerhet og miljøovervåking. En nanometer er en milliarddel av en meter, så du vil virkelig jobbe på liten skala. Du vil også få prøve deg på praktiske oppgaver og bruke flere av labene på NTNU, inkludert NanoLab! Du kan lese mer om hvilke fag du skal ha og oppbygningen av studiet her. Det tredje året på studiet velger du mellom retningene:

• Bionanoteknologi
• Nanoelektronikk
• Nanoteknologi for materialer, energi og miljø

Nanoteknologi tar deg kombinere biologi med nanoteknologi, og du lærer om bioteknologi også. Hovedfokuset er likevel på nanoteknologi fremfor bioteknologi. Det samme gjelder for retningene som ligner mer på Materialteknologi-studiet og Industriell kjemi og bioteknologi. Noen fag er like, mens andre fag legges det kun opp til at du tar på Nanoteknologi. Hva slags fagbakgrunn du får avhenger av hvilket studie du velger. Nanoteknologi skiller seg ut fra de tre andre studiene i det at du ikke får samme fokus på nanoteknologien på de andre studiene.

Når du er ferdig på Nanoteknologi har du flere jobbmuligheter! Tidligere studenter har begynt å jobbe i blant annet energisektoren, oljesektoren, konsulentvirksomhet, elektronikkutvikling og IT-sektoren. Du kan også jobbe med celleforskning, utvikling av nye drug delivery systemer, og med fabrikasjon av mikro- og nanochips. Du kan lese mer om jobbmulighetene HER. Du kan også dra på utveksling hvis du studerer Nanoteknologi 🤩 Det kan du lese mer om HER.

For dette studiet gjelder samme opptakskrav som for de aller fleste andre sivilingeniørstudier på NTNU, nemlig studiekompetanse + Matematikk (R1 + R2) og Fysikk 1 eller tilsvarende, med karakteren 4 eller bedre i Matematikk R2. Du kan lese mer om opptak HER. I studieåret 2020/2021 ble det tatt opp 36 studenter. De siste årenes poenggrenser har vært:

---

Jeg håper du har fått en litt større forståelse for hva disse studiene egentlig handler om, og at det er litt enklere å bestemme deg for hvilket studie du helst vil inn på. Har du spørsmål om et av disse studiene, andre studier eller studentlivet generelt? Legg igjen en kommentar under her, eller send oss en melding på Facebook eller Instagram (@ntnustudent) da vel! Vi er her alltid for å svare på spørsmålene dine 🥰 Sjekk oss også ut på Youtube (NTNU student) for innhold om studentlivet på NTNU!

-Martha, industriell kjemi og bioteknologi, 4.år kan