Ukas student er Vilde som studerer Sosialt arbeid på NTNU. Lurer du på hvordan studiehverdagen hennes er? Da er dette blogginnlegget for deg!
Denne uka kunne du følge Vilde på vår Instastory hvor hun viste frem sin studiehverdag. Gikk du glipp av det? Fortvil ikke! Hun sa nemlig ja til å være ukas student, så la oss ta en dypere titt på hennes studiehverdag.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Vilde, er 21 år gammel og kommer fra Maura (tettsted 10 minutter fra Oslo lufthavn). Da jeg gikk sisteåret på videregående var jeg litt usikker på hva som skulle skje til høsten. Jeg var veldig frem og tilbake med både folkehøgskole, friår og studier – men da jeg kom over sosialt arbeid ble jeg fort sikker på at jeg ville begynne å studere! Jeg gikk dermed rett fra VGS til studering, og det har gått veldig fint!
Jeg går nå 2. året på studiet, og trives utrolig godt. Fritiden min går stort sett i det samme: Være med venner, gå toppturer/trene, deltidsjobb på biblioteket og slappe av. For meg er det viktig å ta litt pauser mellom slagene, og bare njuta på at man har muligheten til å styre sin egen hverdag!
Hvorfor valgte du å studere sosialt arbeid?
Sosialt arbeid var ukjent for meg gjennom store deler av VGS. Jeg hadde aldri hørt om det, og jeg hadde knapt hørt om yrkestittelen «sosionom». Personlig synes jeg heller ikke at navnet på studiet sier så mye om omfanget, som mange andre studienavn gjør. Medisinstudenter blir leger, lærerstudenter blir lærere, men hva blir sosionomer liksom? Etter å ha lest meg opp litt, følte jeg at jeg endelig kom over noe jeg kunne passe til!
Svært enkelt forklart handler sosialt arbeid om å hjelpe mennesker i vanskelige livssituasjoner. Man har muligheten til å jobbe innenfor så utrolig mange felt, noe som gjør det mer spennende og varierende. En slik mulighet var (og er) i hvert fall noe som jeg satte pris på da jeg skulle søke! Hvor kult er det ikke å vite hvordan arv, miljø og oppvekst kan påvirke oss, og hvorfor enkelte blir ekskludert fra samfunnet? Det er også ganske kult å kunne tolke lover, forstå hva slags innvirkning politikk kan ha, og se hva Norge gjør for å integrere minoritetsgrupper etc. etc.! Vi får så utallige mange muligheter som sosionomer!
Det vil alltid finnes mennesker som har det vanskeligere enn andre, på både godt og vondt. En sosionom vil derfor aldri gå av moten, og det synes jeg også er betryggende å vite. Jeg tror personlig at samfunnet vårt aldri vil få nok av sosionomer <3
Hvordan liker du Trondheim som studieby?
Trondheim er en nydelig by. For det første er studentmiljøet helt fantastisk, sett bort ifra tiden nå med covid-19. Vi liker å si at Trondheim er byen som aldri sover, da det kryr av studenter overalt! Folk er så engasjerte, tar på seg verv, driver med idrett og masse mer. Pandemien har naturligvis bremset mye av studenttilværelsen, men det betyr ikke at alt er dødt og kjedelig. Alle prøver så godt de kan for å holde studietiden verdi- og meningsfull, og den innsatsen alle legger i det er virkelig spesiell. Heia fellesskapet!
Denne byen har så mye å by på. Alt fra nydelige farger i gater og sentrum, til fin natur i bl.a Bymarka. Som ei jente fra et lite tettsted på under 5000 innbyggere, synes jeg Trondheim har en perfekt størrelse. Det er jo en storby, men likevel er det gåavstand til de aller fleste steder. Man kan derfor ta seg friheten til å vandre fra A til B om man foretrekker det! I tillegg har Trondheim et fantastisk kollektivtilbud, da det går buss til enhver tid – så og si overalt.
Hvordan er studentmiljøet?
Som nevnt over er studentmiljøet veldig bra her i Trondheim, og jeg har fått inntrykk av at de aller fleste kan si seg enige i det. Det har blitt vesentlig vanskeligere å bli kjent med folk under pandemien, og jeg vet at spesielt de nyeste studentene ikke har fått opplevd det fine miljøet Trondheim har å tilby fullt. Men det vil bli bedre, vi må bare ha litt is i magen.
Når det kommer til miljøet på sosialt arbeid, vil jeg ydmykt skryte og si at det også er veldig bra! Folk er så hyggelige, og det er enkelt å bli kjent med hverandre. I en utdanning som sosialt arbeid, vil jeg tørre å påstå at alle har minst én ting til felles; Ønsket om å hjelpe andre mennesker. Her i Trondheim er klassene på sosialt arbeid godt blandet når det kommer til bakgrunn og alder! Man vil alltids finne noen likesinnede på samme stadium i livet, da det er studenter fra 18-årsalderen til 50-årsalderen. Under f. eks gruppearbeid synes jeg personlig at det er veldig fint å ha litt mangfold i gruppa, da man kan lære masse av hverandre. Og det beste av alt – de aller, aller fleste er veldig behjelpelige om det er noe man ikke skjønner <3
Hvordan er det å gå på Tunga?
Det er ingen hemmelighet at Tunga ikke er det mest populære campuset. Det har ingenting med studentene å gjøre, og heller ingenting med de ansatte å gjøre – det er nok en lett kombinasjon av beliggenheten og selve bygget. Tunga ligger på utkanten av byen, og man blir dermed mer avhengig av bussen enn hva studenter som går på Kalvskinnet, Gløshaugen og Øya gjør. I tillegg er bygget lite, hvor mange av rommene er gamle. Det er jo kanskje ikke det man forventer seg som ny student når NTNU ofte blir forbundet med «galtvort»-bygget (Gløshaugen).
I alminnelighetens øyne er nok dette sannheten, men det betyr ikke at det ikke er hyggelig å gå der! Tvert imot. Det er mange studenter fra Tunga som velger å reise ut av sentrum for å kunne lese der i fred. Det er faktisk så mange at det til tider kryr av folk der! Og det skal også sies at kantina vår er nyoppusset, hvor det er masse plass til å sitte og lese. I tillegg vil jeg påstå at vi har den blideste, mest generøse kantinedama på Tunga <3 Jeg personlig pleier å reise til Tunga for å lese! Av og til liker jeg å reise inn til sentrum for å lese også, men der er det som regel stappa med studenter hver eneste dag, så det handler vel mest om hva man foretrekker 😉 Jeg tror ikke det er så lett å forstå hvordan man kan like Tunga om man ikke har tilhørighet der selv, så den må nok bare oppleves!
Hva kunne du tenke deg å jobbe med når du er ferdig med studiene?
Dette spørsmålet synes jeg er vanskelig å svare på, til tross for at jeg er over halvveis i bacheloren! Det er jo så mye å velge mellom – og mange av retningene kan egentlig betraktes som strake motsetninger. Fra barnevern til fengsel er det et stort aldersspenn, og helt forskjellige betingelser, men likevel kan disse feltene ha mye til felles! Og disse fellestrekkene synes jeg kommer godt frem i pensum også, da man lærer seg å se slike sammenhenger. Det er et luksusproblem å stå fast mellom så mange alternativer.
Hva man faktisk ender opp med til slutt vil nok gå på interessen, siden alle brenner for ulike saker. For min del synes jeg at barn er spennende, både hvordan oppveksten kan prege deg, men også omgivelsene og miljøet rundt. Så kanskje jeg vil ende opp på et sted knyttet til barn og ungdom? Bare tiden vil vise! Det er jo heller ingenting i veien for å forandre retning midt i karrieren. Igjen, luksus. Jeg har virkelig troen på at vi sosionomer blir ekstra ettertraktet når pandemien nærmer seg slutten <3 Ta vare!
Det var alt for denne gang!
Er det noe mer du lurer på? Sjekk ut Instastoryen til Vilde her, eller følg linkene under for mer informasjon!
Signe, interaksjonsdesign, 4. år