Vi to tok tilsammen 12 fag dette semesteret – 50% mer enn det normalt sett er lagt opp til. Med studieiver og en god plan er det faktisk mulig å ta hele studier som “lynstudent”, og det vil dette blogginnlegget se nærmere på.

Først: en liten disclaimer. Som lynstudent vil du oppleve krasj i timeplanen, og du vil oppleve eksamensdatoer som krasjer. Det er et puslespill som kan være vanskelig å løse, og de fleste rådgivere/studieveiledere vil nok fraråde det. Er du allikevel nysgjerrig – les videre.

Utnytt studiets oppbygning til din fordel

Flertallet av NTNUs studier er bygd opp over 3 eller 5 år, med en del obligatoriske og noen valgfrie emner. Som regel har man 2-4 fag hvert semester, med skriftlig eksamen som vanligste vurderingsform. Det du kanskje ikke oppdager før du har vært student et par år, er at du kan melde deg opp i så mange fag du vil. Selv tok jeg seks fag denne høsten, og jeg har kompiser som har tatt både sju og åtte i samme semester. Dette gjør at du for eksempel kan ta to bachelorer samtidig, som Linn Cathrin skriver om her. Eller at du kan sikte seg inn på å bli tidligere ferdig med drømmestudiet sitt, som vi skal snakke litt mer om i dette blogginnlegget.

Studieprogrammer det ikke funker for

En del studieprogrammer, for eksempel sykepleier- og lærerutdanningene, har mye obligatorisk praksis underveis. Praksisperioder vil være en flaskehals, siden de gjerne bygger på hverandre, foregår i samme tidsperiode og det er begrenset antall plasser. Et studie med mye obligatorisk praksis vil dermed være lite egnet å ta som lynstudent.

Studieprogrammer du muligens kan ta som lynstudent

Dersom ditt drømmestudium derimot har lite obligatorisk aktivitet, og ikke altfor mange fag som bygger på hverandre, vil jeg si at du har et mye bedre utgangspunkt. Her må du sette deg nøye inn i enkeltstudienes oppbygning, og lage en god plan for hvilke fag du kan ta i hvilken rekkefølge. Det må også nevnes at et femårig masterprogram er «enklere» å ta på kortere tid; da kan året du ønsker å spare fordeles utover fire andre. Tar du en treårig bachelor vil det bli vesentlig mer intensivt, siden tre års utdanning skal fordeles over bare to år.

Et eksempel på en lynstudent fra det virkelige liv, er tidligere oljefondsjef Yngve Slyngstad. Han tok en femårig siviløkonomutdanning på under fire år. Jeg kjenner også til at det har blitt gjennomført raske studieløp innen industriell økonomi og teknologiledelse, og støtt og stadig plukker avisene opp ekstremhistorier som denne om «superlynstudenten» Sjur Dyrkolbotn.

Er det ikke problematisk med fag som bygger på hverandre?

Jo, det kan være problematisk med fag som bygger på hverandre. Her må du legge en god plan! På NTNU sine fagsider finnes det en oversikt over anbefalte forkunnskaper. Disse pleier å stemme noenlunde bra for de fleste. For «kvalitative fag», altså fag som ligner på samfunnsfag, geografi og historie, vil det allikevel ofte være mulig å lese seg opp på egenhånd om du mangler noen fag som forutsettes gjennomført. I enkelte sammenhenger har dessuten fagene navn som tilsier at de bygger på hverandre, uten at de gjør det. På sivilingeniørutdanningen i Energi og miljø tar man for eksempel Matematikk 2 og Matematikk 3 samtidig uten problemer.

Men hva med timeplankollisjoner?

De skjer. Men husk: du må ikke møte opp i forelesning. Min dummeste avgjørelse som ny student var å være på alle forelesningene i Diskret Matematikk, hvor jeg satt og noterte ned teoretisk tunge ting fra tavla uten å forstå noe som helst. I veldig mange emner klarer man seg fint uten å møte opp i forelesninger, du kan få vel så bra utbytte av en lesegruppe med venner.

Pros and cons ved å være lynstudent

Fordeler:

• Du kommer raskere ut i jobb
• Du får et lavere studielån totalt
• Du får en spennende CV
• Du lærer ekstremt mye, både faglig og når det kommer til studieteknikk

Ulemper:

• Studieprogrammene er ikke designet for å ta dem raskere enn «normert»
• Det blir mye jobbing med skolearbeid
• Du vil havne midt mellom klassetrinn og gå glipp av mye sosialt
• Vanskelig å sette sammen time- og eksamensplan

Til slutt vil jeg påpeke at det å studere raskere enn normalt er en mulighet og ikke en rettighet, men jeg hyller deg som tør gi det en sjanse. Har du sklidd gjennom videregående uten problemer ligger du godt an til å kunne fortsette denne ferden på universitetet. Lykke til!

-Gaute, Industriell økonomi og teknologiledelse, 3. klasse