Har du lyst til å få et lite innblikk i hvordan det er å være sykepleierstudent i praksis i disse tider? Jeg har skrevet litt om hvordan vi jobber og hva må vi ta spesielle hensyn til i løpet av en vakt og på fritiden.
En annerledes hverdag
12. mars endret Norge seg helt, og man visste ikke hva man skulle gjøre eller hvordan man skulle stille seg til denne nye situasjonen. Da fikk blant annet helsepersonell beskjed om reiseforbud, (og siden vi er sykepleierstudenter regnes vi som helsepersonell). Og vi fikk også beskjed fra skolen om at vi skulle jobbe minst 150 timer ett eller annet sted innen helsesektoren der det var behov for oss, og at dette skulle telles som praksis. Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, men endte opp med å jobbe på Ahus, med en 100% stilling. Jeg syntes dette var en utrolig god løsning i en slik spesiell situasjon vi var og er i nå. Vi fikk ikke en veiledet praksis, men fikk allikevel erfaring og en helt ny lærdom – nemlig å jobbe under en pandemi.
Det ble en praksis uten veileder, men sykepleierne på avdelingen var veldig flinke til å ta meg med på ting og lære meg det de kunne. Jeg følte jeg lærte utrolig mye selv om det ikke var i regi av skolen, så dette gikk veldig fint og jeg synes det var en veldig bra ordning. Det var helt annerledes å jobbe nå enn tidligere, og ting man hadde lært fra før av måtte omjusteres litt. Man fikk blant annet se hvordan ting man tidligere har gjort på vane, blir litt utfordrende. Som det å håndhilse på pasienter: det kunne man ikke lenger gjøre og føltes litt rart. Det ble litt humor ut av det også, da man bukket og utvekslet navn og begge parter lo litt av dette. Stemningen ble på en måte ikke laber eller dårlig ved dette, siden man kunne flire litt av dette sammen. Tidligere har man gått hjem fra jobb og bare gjort det man skulle som å lage mat, trene og alle de vanlige tingene. Nå tenkte jeg hele tiden hygiene, og det å prøve å bryte smittekjeden. Jeg har tenkt på dette før covid også, men nå har jeg blitt veldig bevisst på det.
Jeg tenkte for eksempel at det var lurt å dusje og vaske klærne mine etter hver vakt som et ledd i å prøve å bryte smittekjeden. Jeg var i kontakt med positive covid-19 pasienter, selvsagt ikledd smittevernutstyr – men jeg følte likevel at jeg ville være på den sikre siden å dusje og vaske tøyet jeg hadde brukt til og fra jobb, når jeg kom hjem.
Fritid
Sommeren gikk, uten særlig mye sosialisering annet enn med kjæresten og svigers. De dagene jeg hadde fri prøvde jeg å trene hjemme (noe som var veldig demotiverende og vanskelig: som jeg sikkert ikke var alene om tror jeg), ellers prøvde jeg å dra på skogsturer/toppturer rundt omkring, sykkelturer, kjøpt planter (som jeg prøvde å holde liv i) og det å nyte varme sommerkvelder på verandaen. Det ble også en sommer med mye hengekøyeturer, og å være ute i naturen. Dette reddet sommeren min! Jeg begynte også å strikke fordi jeg hadde for det første veldig mye ekstra tid, og for det andre følte jeg ikke at jeg kunne sosialisere meg noe særlig med andre med tanke på den stillingen jeg hadde på jobb. Vi hadde også fått beskjed om å prøve å unngå for mye kontakt med andre, og særlig i store folkegrupper. Dette fikk vi fra både skolen, arbeidsplassen og FHI kom også med anbefalinger om dette.
Praksis etter sommerferien
Da skolen begynte igjen var det rett ut i praksis for oss 3.års sykepleierstudenter. Jeg var på en psykiatriavdeling, og de tiltakene som ble gjort der var blant annet:
Til vanlig skal man egentlig kunne være på jobb i eget tøy i psykiatrien. På grunn av covid måtte vi ha arbeidsuniform på for å prøve å begrense litt i avdelingen, og for å forhindre mulig smitte. Kollegaer måtte ikke håndhilse eller sitte tett oppi hverandre på personalrom (holde 1-2m avstand). Det ble vasket hyppigere på avdelingene og personalet måtte vaske hender og bruke håndsprit hyppigere. Mat som f.eks brød, pålegg og middag måtte bli håndtert på en slik måte at vi ikke tok på det uten hansker, og pakket det inn i plastikk i enkeltpakninger. Tidligere aktiviteter ble begrenset, og treningsrom/svømmehallen ble inndelt i gitte dager til de forskjellige avdelingene. Vi fikk beskjed av både skolen og sjefen på avdelingen om at hvis vi følte oss litt dårlige eller kjente på symptomer, skulle vi ikke komme på jobb og holde oss hjemme. Det var veldig lavterskel på dette – noe jeg syns var veldig bra, da man skal ta dette så seriøst man kan.
De ukene i praksis gikk og nå sitter jeg her og har blitt ferdig med min praksisperiode og skal til med en “normal” hverdag på skolen igjen. Det er satt inn mange smitteverntiltak på skolen som jeg syns funker veldig bra – nå er det opp til oss å faktisk følge det og passe på å ikke skli ut for å begrense smitte så godt vi klarer.
Som helsepersonell i disse tider føler jeg et visst samfunnsansvar om å lytte til FHI sine retningslinjer, og å være oppdaterte på situasjonen. Mange av sykepleierstudentene har sett dårlige covid-positive pasienter, så vi vet litt om hvordan dette viruset kan utarte seg. Det jeg føler jeg burde ha kontroll på er f.eks hvor mange som er smittet i det området jeg bor i, hvilke regler som gjelder, og hvilke restriksjoner man skal forholde seg til. Dette er noe selvfølgelig alle bør være oppdaterte på, så jeg anbefaler alle å lese seg litt opp for å være oppdaterte på dette. Hvis du vil lese mere om dette, kan du gjøre det HER 🙂
Da har du fått et lite innblikk i hvordan det har vært å være sykepleiestudent i praksis den siste tiden, og lest litt om hva jeg har gjort på fritiden. Så om du skulle lure på noe mer om det å være sykepleiestudent i praksis eller bare livet som student, kan du nå oss på både Facebook og Instagram(@ntnustudent), og selvsagt også i kommentarfeltet under!
– Anette, sykepleie, 3.år