Karaktersystemet på universitetet er litt forskjellig fra videregående – på godt og vondt. I dette blogginnlegget forklarer jeg hvordan systemet er lagt opp, og forteller om mine egne erfaringer. Heng på!
Hvordan det funker
Til forskjell fra videregående, settes det ikke standpunktkarakterer på universitetet. Her hos oss er det hardt arbeid og god planlegging som gjelder, heller enn smisking med læreren. Hovedregelen er at du vurderes på eksamen, som foregår to-tre ganger i året (mer om eksamen kan du lese her). Omtrent en måned etter eksamen er det på tide å logge inn på NTNU-sidene og sjekke hvordan det gikk. Har du fått den B’en du virkelig gikk inn for? Klarte du å redde E’en i det tricky språkfaget? Høres det gresk ut med disse bokstavene? Fortvil ikke, rett under her finner du en aldri så liten ordbok:
Som du kan se er det ganske greit å oversette fra universitetsk til vgs-karakterer: en A tilsvarer en 6’er – altså en strålende prestasjon. Og som på videregående er det mulig å stryke i et fag, bare at her kaller vi det F i stedet for 1. De fleste fag benytter seg av A-F-skalaen, men på for eksempel profesjonsstudiet i medisin er det utstrakt bruk av bestått/ikke bestått. I stedet for å vurdere hvor bra du har prestert, blir du heller vurdert på om det du har gjort er bra nok!
Er det vanskeligere å få gode karakterer enn på videregående?
Da jeg begynte på NTNU for første gang, rett fra videregående, var inntrykket at jeg fikk omtrent samme karakterer som på videregående. Jeg tror samtidig dette vil variere for den enkelte. Har du valgt noe du virkelig interesserer deg for, kan du oppleve at karakterene går opp. Og om du sliter med å finne motivasjonen, så kan karakterene gå ned. Husk å uansett gjøre ditt beste, det føles som regel bedre jo bedre det går!
Min første A
Det første semesteret mitt på NTNU presterte jeg ganske jevnt, med tre C’er og en B. Dermed ble det et naturlig mål å sikte mot min første A i løpet av vårsemesteret. Jeg valgte meg tidlig ut faget Tysk grammatikk 2, og spurte allerede i januar læreren om råd til hvordan jeg kunne klare det. Det viste seg at jeg måtte ha stålkontroll på tre nøkkelområder i faget, så jeg skrev hundrevis av gule lapper med ting som måtte pugges og løste flere titalls gamle eksamensoppgaver. Da eksamensdagen endelig kom, hadde jeg full kontroll – og ble veldig fornøyd da jeg en liten måned senere fikk melding om at A’en var i boks!
Min første E
Vi spoler noen år fremover i tid. Språkstudier er byttet ut med Industriell økonomi og teknologiledelse, og Tysk grammatikk 2 er byttet ut med Diskret matematikk. Du lurer kanskje på hva “diskret matematikk” er for noe? Problemet mitt var at det visste ikke jeg heller, den dagen jeg møtte til eksamen i faget. Hele høsten hadde jeg vært på det meste av undervisning uten å skjønne noenting av hva som foregikk. Jeg turte ikke å spørre om hjelp av frykt for å virke dum overfor mine supersmarte medstudenter, og det kan hende jeg kopierte en innleveringsoppgave eller to fra en god kompis. Med andre ord, dette lå an til å gå helt til skogs. Eksamensdagen kom, og idet jeg fikk oppgaven innså jeg at jeg knapt kunne løse noe som helst av den. Jeg innså allikevel at jeg ville ha det bedre med meg selv dersom jeg kriget meg gjennom og gjorde mitt beste. Alt i alt en veldig dårlig opplevelse, men som faktisk ble belønnet med en E til slutt.
All læring er god læring
Sett i ettertid er jeg glad jeg har slitt meg gjennom eksamen og akkurat klart å få en E. Og jeg er glad for at jeg klarte å oppnå en A når jeg virkelig gikk inn for det. Uansett hvilken karakter du ender opp med, uansett om det er videregående skole eller universitet, så drar du fra eksamenslokalet en erfaring rikere. Og kanskje er det akkurat den erfaringen som bidrar til at du gjør det bedre neste gang?
– Gaute, Industriell økonomi og teknologiledelse, 3. År