Har du søkt Arkitektur på NTNU til høsten? Eller kanskje er du bare nysgjerrig på hva studiet går ut på? Da er dette blogginnlegget for deg!

Ukas student er Maren Lovise som studerer Arkitektur på NTNU i Trondheim. La oss ta en nærmere titt på hennes studiehverdag!

Kan du fortelle litt om deg selv?

Hei! Jeg heter Maren Lovise, er 24 år og studerer arkitektur. Dette er det 5. året mitt, og jeg skal skrive master til høsten. I løpet av studiet har jeg fått mulighet til å gjøre flere forskjellige prosjekter, både i Norge og utlandet. Arkitekturstudiet er også tradisjonelt sett det studieprogrammet som reiser mest, og jeg har fått se deler av Norge og verden jeg aldri hadde sett selv. Et av mine beste studieminner er fra da vi reiste til Kenya for å bygge et hus med masterkurset Design i Kontekst.

På fritiden er jeg aktiv i linjeforeningen vår, Arkitektstudentenes Broderskab og flere andre verv, reiser på turer til nært og fjernt og finner på ting med venner.

Hvorfor valgte du å studere Arkitektur?

På videregående studerte jeg realfag og var lenge bestemt på å studere noe innenfor denne retningen. Nøyaktig hva dette skulle være var mye verre å bestemme. Etter flere runder hvor jeg hele tiden ombestemte meg gikk det opp for meg at det var en ting jeg hele tiden kom tilbake til; Arkitektur.

Jeg har alltid likt å planlegge, tegne, designe og lage, så dette passet meg perfekt. Her får jeg tenke ut løsninger og gå ned i detaljnivå, og av og til får jeg til og med bygge selv.

Må man være god til å tegne for å studere arkitektur?

Det korte svaret er nei. Det er selvfølgelig en fordel om du har tegnet hele livet, da ser tegningene ofte imponerende ut med en gang. Tegning gir deg også en unik måte å se verden på, og ofte bedre avstandsbedømmelse. Og det er noen studenter på studiet som er helt utrolig flinke til å tegne og male. Men det er også mange som ikke har tegnet noe særlig før de kom hit.

De to første årene har man et eget kurs kalt Form og Farge som fokuserer på nettopp tegning og her lærer man mye. Fra andreklasse begynner man også å bruke digitale tegneprogrammer, og det er også disse man vil bruke i arbeidslivet. Dessuten handler ikke arkitektur egentlig om tegning. Det handler mer om bygninger, plasser, rom og bruk. Dette kan man formidle på mange måter, ikke bare ved håndtegning (feks collage, fysiske modeller, photoshop, digitale tegneprogrammer). I løpet av de 5 årene på arkitekturstudiet finner man sin egen stil og sine egne arbeidsmetoder.

Hvordan ser en typisk studieuke ut for deg?

Arkitekturstudiet skiller seg en del fra de fleste andre studiene på Gløshaugen. Vi har få teorifag, og derfor få vanlige forelesninger. Dermed er det få «typiske uker» på  arkitektstudiet. I stedet bruker vi mye tid på prosjektering av diverse bygninger og konstruksjoner. Vanligvis har man ett stort prosjekteringsfag hvert semester, og et par mindre teorifag. man har de første årene er strukturert med fast forelesninger et par ganger i uken, mens på masternivå er de ofte litt sjeldnere og går i stor grad ut på å skrive en oppgave.

Prosjekteringsfagene finner sted på tegnesalene. Alle klassene, og de forskjellige masterkursene har sin egen tegnesal hvor alle har sitt eget arbeidssted. Dette gjør studiet utrolig sosialt, og bidrar til å skape godt klassemiljø. Prosjekteringsfagene inneholder også noen forelesninger, men det meste av tiden går med til å tegne og planlegge. Som regel har man veiledning med lærerne omtrent en gang i uken, og jobber mye sammen med andre studenter. Diskusjon med andre studenter er nesten like viktig som tilbakemeldingen fra lærerne.

Det er mye frihet på arkitekturstudiet, og man får i stor grad forme studieukene selv. Noen arbeider fra 8 til 16, andre kommer rundt lunsjtider og blir til sent på kveld. Det er rom for å finne den arbeidsformen som passer deg best.

Selv pleier jeg å holde meg til en vanlig arbeidsdag og er vanligvis på tegnesalen mellom 6 og 9 timer, mandag til fredag, slik at jeg har mye tid til venner og verv på ettermiddagen og kvelden, samt i helgene.

Er arkitektur en god miks mellom kreativitet og realfag?

At man er kreativ med interesse for realfag er det vanligste svaret du får hvis du går inn på førsteklasses tegnesal og spør dem hvorfor de valgte dette studiet. På arkitekturstudiet får du bruke fantasien på daglig basis, samtidig som du arbeider en god del med problemløsning.

Hvor mye realfag man møter i hverdagen som arkitektstudent og arkitekt er ganske variabelt. Vi har to fysikkfag i løpet av studiet, som dekker det mest grunnleggende. Etter disse kan man gå videre med fullt fokus på det kunstneriske hvis man vil. Og i arbeidslivet er det generelt sett slik at en arkitekt kommer med et forslag, og så tar en bygningsingeniør seg av de fysiske utregningene og kravene. Men det er også mulig å holde et realfaglig fokus gjennom arkitektutdanningen hvis man vil det.

Som arkitektstudent får du egentlig en enorm frihet til å forme prosjektene dine og din egen utdanning. Det er selvfølgelig visse krav man må fylle i alle fag, men du står fritt til å male alt med akvarell, regne på fysiske krav til alle ledd i bygget ditt eller bruke forskjellige dataprogram til å generere formen på prosjektet. Alt avhenger av deg selv og innsatsen du er villig til å legge ned.

Det er også en god del arkitekter som tar en tilleggsutdanning som bygningsingeniører. Da får man virkelig utforsket begge sidene. I tillegg har NTNU et masterprogram kalt Sustainable Architecture hvor man kan gå over på den mer teoretiske og realfaglige delen, og bli ingeniør i stedet. Det er også mulig å ta to større fag fra dette studiet som arkitektstudent.

Hvordan liker du Trondheim som studieby?

Trondheim er en fantastisk studieby, med utrolig mange tilbud. I løpet av de nesten 5 årene jeg har bodd her har jeg blitt utrolig glad i denne byen, og gruer meg litt til å flytte herfra. I studentmiljøet i Trondheim er det alltid noe som skjer, og det finnes noe for alle.

I tilknytning til studentmiljøet finner man interesseforeninger for det meste, linjeforeninger, Samfundet og en idrettsklubb med over 50 forskjellige lag. Det er mer enn nok å gjøre her!

Trondheim har også mange gode tilbud utenfor selve studentmiljøet, men som vi studenter også får nyte veldig godt av, feks; koselige kaféer, Trøndelag Teater, to kinoer i sentrum, parker, friluftsområder og klatrepark. Dessuten er Trondheim akkurat passe stor, slik at man ikke mister seg selv i alt mylderet.

Hvordan er studentmiljøet?

Arkitektstudenter er de som bruker mest tid på studiet, og vi befinner oss på tegnesalen fra morgen til kveld. Vi tegner mye, og prøver hele tiden å forbedre arbeidet vårt. Men kaffepauser er også viktig for både motivasjon og inspirasjon. På tegnesalene våre vil du til enhver tid finne noen som vandrer rundt, ser på hva de andre holder på med og slår av en prat. Det er et utrolig sosialt studie, både på og utenfor salen. Selv om det hvert år starter nesten 100 nye studenter på studiet blir man kjent med alle i klassen, og får som regel også flere venner på tvers av trinnene.

Linjeforeningen Broderskabet er den nest eldste linjeforeningen i Trondheim, med en lang og mystisk historie. Den har flere undergrupper som driver med blant annet friluftsliv, tidsskrift, kor, arkitekturrådgivning og fotball. Den største undergruppen er revyen som settes opp hvert år sammen med studenter fra Industriell Design. Arkitekt- og Designrevyen settes opp hver vinter og samler studenter og ansatte fra hele fakultetet. Gjennom Broderskabet får man muligheten til å bli kjent med studenter fra andre kull, noe som er en enda større ressurs på arkitekturstudiet enn andre studier. Det unike på arkitekturstudiet er nemlig at man kan få like mye ut av tilbakemeldinger og hjelp fra førsteklassinger som femteklassinger. Alles tolkninger og innspill er viktige! Det er kjempegøy at vi som arbeider med masteren kan gå inn på førsteklasses tegnesal og få masse ny inspirasjon og motivasjon.

Vi i Broderskabet er også så heldige at vi får ha vårt eget tilholdssted på campus, Skiboli, hvor vi holder fester og andre arrangementer i løpet av året. Det er også her mange av arrangementene i fadderukene finner sted.

Et av de beste tipsene jeg har til nye studenter er å engasjere seg så fort som mulig. Det er ikke bare en god måte å få lov til å drive med noe du synes er gøy, men også en utrolig god måte å få nye venner på. Selv har jeg vært engasjert i forskjellige verv siden jeg flyttet hit. Blant annet har jeg vært med i revyen siden starten, og er nå PR-sjef (eller Blæstemester som vi liker å si) for linjeforeningen.

Nøyaktig hva gjør egentlig en arkitekt?

Dette er et viktig spørsmål, og svaret er: nesten alt mulig! Når man hører ordet arkitekt tenker mange automatisk på en som tegner dyre og fine boliger for de med mye penger. Det er bare en veldig liten del av det å være arkitekt. Mange jobber med bolig på forskjellige måter; ved å tegne eneboliger i forskjellige størrelser, hytter, leilighetsbygg, designe eller tilpasse ferdighus, gjøre sosiale prosjekter og lignende. Men det er nesten like mange retninger man kan gå innenfor arkitekturfaget som det finnes arkitekter. Noen av disse kan man utforske gjennom kurs på NTNU, andre må man teste ut på egenhånd. Retningen man velger å gå avhenger som alt annet på dette studiet veldig mye av deg selv, din personlighet og dine interesser. Man kan hele tiden sette sitt personlige preg på utdanningen gjennom fagvalg og ved å vinkle prosjektene sine i den retningen man ønsker.

Dersom man synes det er veldig interessant å jobbe digitalt kan man for eksempel arbeide med parametrisk design, hvor man bruker datamodellering til å utvikle optimal arkitektur basert på forskjellige parametere, eller bli arkitekturillustratør og arbeide med renderinger og andre illustrasjonsbilder.

Mange forskjellige retninger synliggjøres også gjennom de forskjellige masterkursene på NTNU: Transformasjon (ombygging av eksisterende bygg), bygningsvern, komplekse bygg (som store skoler, kulturbygg, sykehus og flyplasser), lys og farge, byplanlegging og bærekraftig arkitektur.

Blant litt mindre kjente roller en arkitekt kan ha finner vi: byplanlegger, designer (spesielt møbeldesigner), kunstner, illustratør og eiendomsutvikler. Det finnes også mange små arkitektkontor som jobber med sosiale prosjekter, småskala-arkitektur, selvbyggeri og workshops. Dette er en spennende måte å arbeide med arkitektur på, hvor man gir mye tilbake til nærområdet gjennom prosjektene sine.

De fleste arkitekter ender opp med å gjøre en kombinasjon av flere ting, og tilfører alltid sitt personlige preg på prosjektene sine.

Hva kunne du tenke deg å jobbe med når du er ferdig med studiene?

Akkurat nå trekkes jeg hovedsakelig i to retninger. Gjennom studiet har jeg uten tvil syntes at det har vært mest interessant å arbeide med boliger, hytter og andre litt mindre prosjekter. Jeg liker veldig godt å gå ned i detalj og finne ut av hvordan ting kan kobles sammen og møtes. Noe av det morsomste jeg har fått gjøre på kurset har vært å få bygge selv. Det er også utrolig spennende å arbeide med et sted der noen skal bo og bruke hver dag, og å løse deres hverdagsproblemer.

Samtidig føler jeg meg ikke ferdig som student helt ennå og vil gjerne studere mer. Det jeg har mest lyst til å gjøre er å studere spilldesign eller animasjon, for å bruke kunnskapen min til å designe bygninger og miljøer i filmer eller spill (tenk Wakanda i Black Panther eller de dystopiske byomgivelsene i The Last of Us). Dette vil tilby en frihet man ikke finner i den virkelige verden, ettersom man her ikke er bundet til fysiske lover eller tekniske bygningskrav. Eventuelt som arkitekt kan man også bli nyttig innenfor «Level Design» altså utformingen av de forskjellige nivåene og hvordan spilleren beveger seg gjennom spillet og handlingen.

Så personlig befinner jeg meg altså på et sted hvor jeg må velge mellom det praktiske og det fantasifulle.

Det var alt for denne gang!

Er det noe mer du lurer på? Sjekk ut linkene under for mer informasjon!

• Arkitektur ved NTNU
• Linjeforeningen Broderskabet

Signe, medievitenskap, 3. år