Ingeniørutdanning: Forskjellen på 3 og 5 år

Ingeniører er veldig attraktive på arbeidsmarkedet, og mange ønsker å studere for å bli ingeniør eller sivilingeniør. Men hva er egentlig forskjellen på å gå tre og fem år?

Alle studievalg er individuelle, men jeg har skrevet litt om det jeg opplever som hovedforskjellene i dette tilfellet. Kanskje blir det litt klarere for deg hva du vil? Jeg har tidligere skrevet et lignende innlegg hvor jeg intervjuet Stine, som går byggingeniør, og Ingeborg, som går Bygg- og miljøteknikk (sivilingeniør), om forskjellene. Trykk her for å lese!

5-årig sivilingeniørutdanning

Dette er altså en femårig utdanning som til slutt gir deg en mastergrad i teknologi (sivilingeniør). Her får du ikke en bachelor etter tredjeåret. I tillegg til fagene som hører til den spesifikke linjen, er det også en del fag som er felles for alle sivilingeniørlinjene. Dette er fag som matematikk, statistikk, fysikk, kjemi, IT og teknologiledelse. Disse fagene gir en bredere kompetanse som gjør det enklere å se sammenhengene mellom din spesialisering og andre fagfelt. Alle NTNUs sivilingeniørlinjer holder til i Trondheim.
En oversikt over alle sivilingeniørstudiene ved NTNU finner du her!

3-årig ingeniørutdanning

Disse studiene kan du gå i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Her vil du også ha noen generelle fag innen matematikk, statistikk, fysikk og kjemi – men ikke like store fag. Etter tre år vil du ha en bachelorgrad og muligheten til å gå rett ut i jobb. Mange begynner å jobbe med en gang, mens noen studerer videre. Du har muligheten til å søke på 2-årig master med karakterene fra bacheloren. Du blir ikke automatisk en sivilingeniør etter en slik mastergrad, med mindre du sørger for å ta spesifikke, ekstra valgfag slik at du kvalifiserer deg til tittelen.
En oversikt over alle ingeniørstudiene på NTNU finner du her!

De største forskjellene

Et ingeniørstudie er oftest mer praktisk rettet, enn et sivilingeniørstudie.

Men hva betyr det? Ingeniørstudier går ikke alltid like dypt inn i alle fagene, for eksempel matematikk. På ingeniørstudiet er det et par mattefag som gir kunnskapen man trenger for å bruke matte videre i relevante fag. På sivilingeniørlinjene er det 4 obligatoriske mattefag. Disse går dypt inn i hva matten vi bruker betyr, og hvor det kommer fra. Her handler det enda mer om å forstå hvor matten kommer fra, ikke bare hvordan man bruker den. En annen forskjell mellom sivilingeniør og ingeniør, er at mange av fagene på ingeniørstudiet er praktisk rettet. På denne måten vil du tidlig jobbe med ekte problemstillinger fra næringslivet, og bruke programmer som er vanlige i relevante jobber. På sivilingeniørstudier bruker du lengre tid på å bygge den solide og generelle grunnmuren.

Størrelse på klasser

På ingeniørstudiene er det som regel litt mindre klasser sammenlignet med sivilingeniørstudiene, siden det er mange felles fag for alle linjene. I de største klassene er man omtrent 400 studenter. Det er vanskelig å si om det ene er bedre enn det andre, men det kan være noe å tenke på når du skal vurdere hva du tror passer best for deg.

Spesialisering med en gang?

Hvis du for eksempel går maskiningeniør vil du komme raskere i gang med maskinfag siden du ikke har like mange av de obligatoriske fellesfagene som på sivilingeniør. På sivilingeniørstudiet Produktutvikling og produksjon bruker du de første årene på denne “grunnmuren” jeg nevnte over, samtidig som du begynner med noen maskinfag. Når du kommer til 3. klasse er fagene mer spesifikke for linjen, og du har fortsatt 3 år igjen med mange spennende fag. En annen forskjell mellom ingeniør og sivilingeniør, er at du som sivilingeniørstudent skriver masteroppgave. Denne er gjerne både mer spennende og krevende enn en bachelor, nettopp fordi du har en del mer kunnskap etter flere år.

Hva skjer etter studiene?

Etter tre år på ingeniørstudier har du en bachelorgrad og er allerede attraktiv på jobbmarkedet. Likevel er det en stor andel som velger å søke seg inn på master. På et masterstudie får du muligheten til å fordype deg enda mer, få flere jobbmuligheter, og ofte vil det føre til en høyere lønn. Når du søker på master, søker du med karakterene fra universitetet. Mange mastere har snitt på C eller B, noe som for mange kan være stressende. Til sammenligning, er du som sivilingeniørstudent sikret studieplass i alle fem år.

Fordelen med ingeniør er som nevnt at du sitter igjen med en grad etter tre år. Hvis du slutter å studere etter tre år på sivilingeniørstudier har du på en måte “ingenting”, du har ikke en grad å vise til. Du har likevel mye kunnskap og har tatt mange fag som er såpass avanserte at de kan bli godkjent på mange andre studier. I tillegg er det en fantastisk bonus at du nå har mange fag felles med andre sivilingeniørstudier. Hvis du for eksempel kjenner at du likte kjemi bedre enn fysikk, kan du bytte linje og få fag for over ett år godkjent!

Når du er ferdig som sivilingeniør har du en bred kompetanse og en sterk spesialisering innen ditt valgte felt. Dette gjør deg svært attraktiv til en rekke forskjellige jobber. Du kan for eksempel jobbe med forskning eller utvikling av nye produkter og systemer. Du kan også ta en lederstilling. Noen stillinger kan være relevante for mange forskjellige sivilingeniørlinjer siden linjene har mange felles fag!

En kjapp oppsummering

  • Praktisk vs teoretisk
  • Mindre vs større klasser
  • Spesialisering fra start vs bygge grunnmur først
  • Søke master med karakterer fra bachelor vs være sikret studieplass i fem år
  • Raskere ut i jobb vs ha flere jobbmuligheter

Forskjellen på 3+2 og 5 år

Hvis man først tar bachelor og deretter master er man ikke garantert å få tittelen sivilingeniør (Trykk her for å lese kravene for å få tittelen sivilingeniør). Likevel gir begge veiene en solid utdanning. Etter 5 år med hardt arbeid har du en sterk kompetanse. Med 3+2 år er man kanskje mer spesialisert til én ting, mens du som sivilingeniør har en bredere kompetanse og dypere forståelse i noen fag. Begge veiene kan til en viss grad formes mens du går, etter hva du kjenner er riktig for deg!

Håper dette var til hjelp! Send oss melding på instagramfacebook og her på bloggen hvis det er noe du lurer på. Lykke til videre med søknadsprosessen. Håper vi sees på NTNU til høsten!

Ragna, 3. år, fysikk og matematikk

Leave a Reply