Ingeniør uten realfag?!

(Foto: Geir Mogen)

Tok du ikke realfag på videregående? Eller kanskje du ikke tok studiespesialisering i det hele tatt? Fortvil ikke, det er nemlig mange veier som allikevel kan lede deg til et ingeniørstudium hos oss!

For å enklere se hva som passer for deg og din situasjon, starter vi det hele med å prøve å matche din kompetanse og dine muligheter.

Du har generell studiekompetanse:

  • Du vil ha R1, R2, Fysikk 1
  • Da kan du ta forkurs(med fritak fra fagene du allerede har), realfagskurs, tresemesterordningen.

Du har fagbrev:

  • Du vil ha generell studiekompetanse + R1, R2, Fysikk 1
  • Da kan du ta forkurs, y-veien.

Forkurs

Robin har fagbrev i elektro og jobbet som elektriker i 5 år etter videregående. Så bestemte han seg for å gå forkurs, fordi han manglet generell studiekompetanse og fordypning i realfag (R1+R2 og FYS1). Han har dette å si om forkurs på NTNU i Trondheim:

«Jeg var veldig nervøs for hvor vanskelig det skulle bli å studere etter så lang tid, men jeg ble positivt overrasket. Forkurset var godt tilpasset studenter som meg. Matematikken og fysikken startet veldig rolig og fagene var veldig overkommelige.»

Ved fullt forkurs går du et år og har fagene kommunikasjon og norsk, matematikk, fysikk, samt teknologi og samfunn. 80% av plassene er reservert de med yrkesfag fra videregående skole, mens resterende plasser er søkbare for deg med generell studiekompetanse eller 23 års alder, grunnskole og minst 5 års praksis.

«Det var vanskelig å motivere seg til fagene kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn, da jeg ikke klarte å se det som relevant til ingeniørutdannelsen. Men matematikken og fysikken fra forkurset var lagt opp slik at man hadde et godt utgangspunkt til ingeniørfagene. Ved start av ingeniørstudiet opplevde jeg at jeg var veldig godt forberedt.»

Forkurset gir deg muligheten til å studere videre på teknologistudier med realfaglige opptakskrav. En annen bra ting er at 20 % av plassene ved bachelorutdanningene i ingeniørfag er reservert for søkere fra ettårig forkurs uten fritak i noen fag. Har du allerede generell studiekompetanse er det mulig å få fritak fra kommunikasjon og norsk, og teknologi og samfunn, men man regnes da som student på halvtid. Dermed får du ikke fullt stipend og lån fra Lånekassen, som du ellers gjør ved forkurs.

Du kan lese mer om forkurs i Trondheim her. Du kan også ta forkurs hos oss i Ålesund.

Realfagskurs

Synne startet først på sosiologi, men fant etter hvert ut at hun heller ville bli sivilingeniør. Hun hadde altså generell studiekompetanse, men manglet fordypning i realfagene R1, R2 og Fysikk 1. Istedenfor å betale en god slump penger for å ta fagene som privatist, valgte hun å starte på realfagskurset ved NTNU Trondheim. Dette er en mer målrettet variant av forkurset hvor du bruker våren på å ta fagene matematikk og fysikk.

«Jeg hadde forberedt meg på at det skulle være veldig mye jobb, noe jeg egentlig ikke syns det var. Om man fulgte timene og spurte i øving, gikk det veldig fint. Jeg var generelt fornøyd med opplegget, og følte ikke jeg jobbet spesielt mye.»

Realfagskurset gir deg kompetanse tilsvarende Fysikk 1 og Matematikk R1 + R2. Du kan derfor søke deg inn på studier som krever disse fagene etter bestått kurs. Det gir også fullt lån og stipend fra Lånekassen det halve året det pågår.

«Steget videre fra realfagskurs til sivilingeniørstudiet på NTNU var stort og vanskelig. Men vi hadde god lærer i matte, og jeg var generelt fornøyd med opplegget.»

Realfagskurset er eksklusivt for Trondheim, og du kan lese mer om det her.

Tresemesterordning

Vegard tok samfunnsfaglig spesialisering på videregående skole, men ble etter hvert fristet til å bevege seg mer i realfaglig retning. Istedenfor å bruke et helt år på å skaffe seg realfagene han trengte, valgte han å søke  seg inn på tresemesterordningen. Dette gav muligheten til å starte på ingeniørstudier rett etter sommeren.

«Kurset var knallhardt og intensivt, og en rekordvarm sommer i Norge hjalp heller ikke så veldig mye. Men du har ikke tid til så mye annet enn matematikk i løpet av sommeren, og så lenge du er innstilt på å bruke 10-12 timer nesten hver dag så går det fint. Du er jo ikke alene og det var en del gode lærere og assistenter som kunne hjelpe deg hvis du hadde behov for det.»

Med tresemesterordningen starter du med et intensivt mattekurs gjennom sommerferien. Du må bestå en avsluttende prøve som inneholder det mest relevante innholdet fra R1 og R2 for å kunne fortsette kurset. Etter sommeren følger du undervisning i fysikk parallelt med studiets ordinære utdanningsplan, og vil etter nyttår være faglig sett på lik linje med de du studerer med.

«Miljøet var kjempebra. Du blir plassert i klasserom med de du skal studere videre med de 3 neste årene. I løpet av en slik sommer er det bra å samarbeide med andre og da blir man kjent med flere for hver dag som går. Jeg ble kjent med mange den sommeren og går i klasse med mesteparten den dag i dag. Og da fadderuken startet var vi en god gjeng fra før av og starten på studiet ble en del lettere da, sosialt sett.»

Tresemesterordningen tilbys ved: NTNU i Gjøvik og Ålesund, og du leser mer om den her.

Y-veien

Espen har svennebrev som tømrer og gikk byggfag på videregående. Han valgte å benytte seg av Y-veien da han ønsket å gå videre til ingeniørstudier. I oppbygning ligner Y-veien noe på tresemesterordningen. Men, siden dette studiet er for elever uten generell studiekompetanse, må du ta flere fag og tar først igjen medstudentene dine etter første studieår.

«Det var en tung vei. Vi startet først med å ta matematikk i 2 måneder i sommerferien, og deretter skal man ha fysikk og norsk i tillegg til det vanlige pensumet. Det var mye å sette seg inn i på kort tid, så det ble mange lange kvelder for å få med seg alt. Men samtidig så sparte jeg et helt år i forhold til å ta forkurs, så det er veldig positivt.»

I løpet av sommerferien tar du et intensivkurs i matte med det viktigste innholdet fra matematikk R1 og R2. Gjennom høstsemesteret tar du fysikk parallelt med de ordinære fagene, og i vårsemesteret kommunikasjon og norsk.

En viktig ting å merke seg med y-veien er at du må ha relevant fagbrev, og starte på en linje som er relevant for fagbrevet man har.

«Miljøet på y-veien var fantastisk. Det var lett å få venner og jeg hadde det ganske artig. Vi startet jo skoleåret før alle andre, så i fadderuken var vi allerede godt kjent og hadde det bare enda artigere.»

Y-veien tilbys ved NTNU i Ålesund og Gjøvik. Les mer her. Til inspirasjon eksisterer det også en liste over relevante fagbrev for y-veien i Ålesund.

Masse lykke til med søkingen, 15. april nærmer seg med stormskritt 😃 Kontakt oss gjerne via @ntnustudent på Instagram dersom du lurer på noe!

Gaute, Industriell økonomi og teknologiledelse, 2.år

Leave a Reply