Lurer du på hvordan det er å være i praksis? Da bør du lese denne saken! Vi har tatt en prat med fysioterapistudenten Henny Fredrikke og fått et innblikk i hvordan praksis i løpet av studiet kan være. 

På NTNU finnes det flere studier for praksis er en obligatorisk del av studiets oppbygning. Et av disse studiene er fysioterapi og som Henny Fredrikke forteller, kan det by på mange spennende og lærerike opplevelser!

Praksis gjennom hele studiet

Henny Fredrikke er nå på sitt 3. år på bachelorgraden i fysioterapi. Det meste av undervisningen foregår på campus Tunga, men dette studiet krever mye praksis, så store deler av studietiden foregår utenfor campus:

Allerede første semester er det i løpet av de første ukene to dagers observasjonspraksis hvor du er med og ser hvordan en fysioterapeut jobber. Samme år er det punktpraksis en dag i uken fire uker på rad, i tillegg til at man det første året også skal lede treningsgrupper. Da er det meningen at man i løpet av denne tiden skal få en smakebit av hvordan det er å jobbe som fysioterapeut. I det andre året er det to praksisperioder på syv uker, og til slutt er det en praksisperiode på åtte uker i det sjette semesteret.

Flytte på praksis?

I løpet av praksisperiodene skal man på fysioterapi være innom både spesialist- og kommunehelsetjenesten. Fordelingen kan variere, og Henny Fredrikke forteller om hvor hun har vært:

 Jeg har vært i praksis på et rehabiliteringssenter i Aure, og da flyttet jeg dit og bodde på rehabiliteringssenteret i ukedagene, mens jeg reiste hjem til Trondheim i helgene.  Her var det pasientgrupper som bodde tre uker om gangen, som et intensivt opphold med gruppetrening og individuell behandling. Jeg fikk i oppgave å blant annet lede bassengtrening en gang i uka. I det fjerde semesteret var jeg i Nepal på utveksling i syv uker. Der bodde vi på et gjestehus hvor både sykepleie- og fysioterapistudenter fra Norge pleier å bo på, så de er vant til å ha norske studenter der og tok godt vare på oss. De passet på at vi fikk i oss mat, og vi hadde til og med en personlig guide. Jobben min her var på et dagsenter for barn med forskjellige funksjonshemninger og en fysioterapiklinikk hvor det både var velstående nepalesere og tilreisende europeere. Mens de to andre som var med meg på utveksling jobbet på et sykehus. Den siste praksisperioden, som jeg er i nå, jobber jeg åtte uker i Trondheim kommune.

  

Henny Fredrikke måtte altså flytte da hun skulle ha praksis i Aure, og ulike på studieprogram må man altså regne med at det kan kreves av deg i løpet av praksisperioden. Hun forteller hvordan dette funger på fysioterapi-studiet:

 

Vi er inndelt i tre puljer – den første puljen blir antageligvis plassert i praksis i Trondheim, den andre må antageligvis pendle, og kanskje flytte for praksisperioden, mens den tredje må regne med å flytte. Puljene rullerer, slik at det blir rettferdig og at man ikke skal måtte flytte hver gang.

Kan man regne med å få økonomisk støtte?

Hvis du må flytte på praksis i Norge må du legge ut, og så kan du få refundert inntil en viss sum. Da jeg var i Aure søkte jeg om refusjon og fikk dekt alt. I sammenheng med utveksling til Nepal søkte jeg om ekstra reisestipend fra lånekassen på 7-8000 kr, som jeg fikk. Vi som dro på utveksling søkte også om å få refundert boutgifter, men det fikk vi ikke. Det er nok fordi vi valgte selv å flytte på praksis, mens mange andre var jo nødt til å flytte. Da prioriteres refusjon først og fremst til de som må flytte.

Om, og hvor mye, du får dekt ekstrautgifter varierer mellom ulike studieprogram. Retningslinjene for økonomisk tilskudd under praksisperiodene for fysioterapiutdanningen kan du lese mer om her.

Anbefaler utveksling!

Henny Fredrikke har mange gode minner fra praksisperiodene, og legger ikke skjul på at utveksling er bra om man er ute etter fine opplevelser under studiet:

Det beste med å være i Nepal var å oppleve kulturen. Det å bo to måneder i et u-land er veldig spesielt, og det er ikke nødvendigvis det faglige utbyttet som er det viktigste, men jeg lærte mye som menneske. Å bli pusha ut i en situasjon hvor du ikke snakker samme språk som pasienten, men du likevel må behandle den – da må du bare ta det litt på sparket og ikke fokusere på å gjøre alt 100% riktig. Det er også en nyttig erfaring!

Hva var det beste med å være på utveksling?

Opplevelsene og folkene. Det var mye fattigdom, men alle var så hyggelige og blide. Så å dra på utveksling er noe jeg anbefaler alle. Og å dra så langt som mulig vekk for å oppleve en helt annerledes kultur.

Men nyttige erfaringer kan selvfølgelig også forekomme hjemme i Norge:

Noe av det beste er nå hvor jeg har blitt mer komfortabel med faget, og jeg er ikke veldig stressa og redd før jeg skal ut i en situasjon. Nå er fokuset mer på å bygge en relasjon med pasienten, så faglig sett liker jeg denne praksisen best.

Til slutt spør vi Henny Fredrikke om hun har lært noe i løpet av studiet som hun ikke forventet å lære noe om:

Jeg visste jo egentlig ikke hva jeg gikk til i det hele tatt. Men jeg føler at jeg har lært mye om helse og hvor stort helsebegrepet faktisk er. Mange av tiltakene man som fysioterapeut skal sette i gang er ganske enkle, men totalbildet er så viktig! For eksempel å ha en god relasjon med pasienten har mye å si for om vedkommende gjør øvelsene sine når vi ikke er der, noe som er veldig viktig for at de  skal bli bedre. Så det finnes mange tilnærminger til helse, og relasjon og psykisk helse er viktig for den fysiske helsen.

Alle fysioterapistudenter skal altså gjennom flere praksisperioder, og det kan gjøres og oppleves forskjellig fra student til student. Hvis du er interessert i studieprogrammet kan du sjekke ut det her, og hvis du lurer på mer angående praksisperiodene kan du lese mer om det her. Kanskje du er nysgjerrig på hvilke andre studieprogram som krever at du er i praksis? Da kan du lese mer om det her.

 

– Ingrid, medievitenskap, 3. år