Foto: Foto.samfundet.no

Ved siden av studiene er Julian sjef for en av Norges største kulturfestivaler, UKA. Dette gjør han helt frivillig – ved siden av studiene.

Studentfrivilligheten i Trondheim er nemlig unik. Studentersamfundet driftes av 1700 frivillige studenter: de som jobber i billettluka, de som arrangerer konserter, styrer lyd og lys, spiller eller synger musikk og teater, er bartendere, barsjefer, servitører, kjøkkensjefer. I tillegg driftes og arrangeres UKA av frivillige annet hvert år.

Demokratisk valgt

Julian ble valgt til sjef av en fullsatt storsal på Samfundet 1. februar i år.
Etter tre timers utspørring og en avstemming ble det avgjort. Han er 24 år og kommer fra Oslo. Julian studerer industriell økonomi og teknologiledelse, men legger ikke skjul på at arbeidet med UKA tar mye tid:

• Til vanlig jobber jeg nok 40 timer i uken, men all våken tid går til et visst fokus på UKA. Det jeg liker best med arbeidet er å møte mennesker, leke med idéer, og se dem komme til live. Jeg får snakke med så mange forskjellige personer, og det å jobbe og bli inspirert sammen er det beste jeg vet. Når andre kommer med idéer jeg elsker får jeg masse energi.

Han har jobbet med UKA 19 i over et halvt år, og han og styret har allerede tatt opp frivillige til ulike grupperinger i flere runder. Organisasjonen skal fremdeles vokse mye frem mot neste høst:

• Å være sjef for en organisasjon som UKA er en ganske spesiell reise, fordi man begynner helt alene, men har til slutt ansvaret for at alle 1850 frivillige jobber mot samme mål. At organisasjonen vokser så gradvis, men eksponentielt, gjør at man hele tiden må omstille seg mye på hva slags arbeidsoppgaver man skal ta seg tid til.I begynnelsen er det veldig hands-on, ved at man starter opp prosjekter, utlyser stillinger og setter mål. Gradvis blir rollen mer og mer representasjon og å ta avgjørelser som påvirker andre. Forventningene stiger, men de konkrete oppgavene forsvinner. Det gjør at jeg hele tiden går og tenker på hva som bør gjøres, men får ikke tatt hånd om tingene selv. 

   

  
  Foto: foto.samfundet.no

Det er ikke overraskende at det kreves omstilling å gå fra å være alene, til å ha overordnet ansvar for nesten 2000 mennesker. Men hvordan er hverdagen som UKA-sjef?

• Hverdagen min går i å møte mange mennesker, dele informasjon, og sørge for at folk kommer i kontakt med riktig person. Samtidig har jeg ansvaret for mitt eget styre, som jeg følger opp både med fokus på arbeid og omsorg. Det er jeg som har ansvaret for at alle har det bra, så jeg føler mye på det hvis noen sliter personlig, men jeg må også holde meg kald slik at jeg ikke tar inn over meg alles følelser. Dette ansvaret gjør at arbeidet føles veldig viktig.UKA er det første jeg tenker på når jeg står opp, og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Man må lære å sette av tid til seg selv. Tid til trening, venner, familie, skole. Det er alltid noe som kan gjøres, og noe som kan forbedres, så det krever valg for å legge bort tankene. 

Til slutt, Julian, hva gleder du deg mest til for UKA 19?

• Aller mest gleder jeg meg til de magiske øyeblikkene vi kommer til å skape. At kongen holder tale på bypremieren til revyen, at gatene fylles av studenter i parade eller at hundre mennesker danser i ring rundt et bål. Ikke at noe av dette kommer til å skje, men følelsen vil være den samme. Det er UKEfølelsen.