Det er mange veier inn til ingeniør- og sivilingeniørstudiene ved NTNU. Her skal jeg gi dere en kort guide til de forskjellige mulighetene, da det kan være litt forvirrende.

De mulighetene jeg skal gå gjennom er: forkurs, realfagskurs, tresemesterordning, Y-vei og R1-kurs. Man kan lese om alle kursene her.

I tillegg finnes det noe som heter oppfriskningskurs. Dette er for studenter som allerede er tatt opp ved NTNU og som ønsker å bruke noen dager i sommerferien på å friske opp noen emner før man starter på universitetet. Dette skal jeg ikke gå noe mer innpå her, men det kan også leses mer om på linken over.

For å gjøre det litt lettere å se forskjellen på alle veiene vil jeg først prøve å gi et sammendrag:

Du har generell studiekompetanse:
Du ønsker R1+R2+FYS1:
Du kan ta: Forkurs (med mulighet for fritak av fag), realfagskurs, tresemesterordning.
Du ønsker R1:
Du kan ta: R1-kurs

Du har fagbrev:
Du ønsker: R1+R2+FYS1:
Du kan ta: Forkurs, y-vei.

Det er viktig å merke seg at Y-vei og tresemesterordningen er lokale tilbud ved NTNU i Gjøvik og Ålesund. Man kan derfor kun gå videre fra disse kursene på linjer de har der. Med for eksempel forkurs kan man derimot søke seg inn på forskjellige ingeniørstudier.

Forkurs

Robin har fagbrev som elektriker og har jobbet med det i 5 år etter videregående. Så bestemte han seg for å gå fullt forkurs, fordi han manglet generell studiekompetanse og fordypning i realfag (R1+R2 og FYS1).

Han har dette å si om forkurs på NTNU Trondheim:

«Jeg var veldig nervøs for hvor vanskelig det skulle bli å studere etter så lang tid, men jeg ble positivt overasket. Forkurset var godt tilpasset studenter som meg. Matematikken og fysikken startet veldig rolig og fagene var veldig overkommelige.»

Ved fullt forkurs går man et år og har fagene matematikk, fysikk, kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn.

«Det var vanskelig å motivere seg til fagene kommunikasjon og norsk og teknologi og samfunn, da jeg ikke klarte å se det som relevant til ingeniørutdannelsen. Men matematikken og fysikken fra forkurset var lagt opp slik at man hadde et godt utgangspunkt til ingeniørfagene. Ved start av ingeniørstudiet opplevde jeg at jeg var veldig godt forberedt.»

For de som har generell studiekompetanse kan man få fritak fra kommunikasjon og norsk, og teknologi og samfunn, men man får da ikke fullt stipend og lån fra Lånekassen, som man ellers gjør ved forkurs.

Dette kurset gir deg muligheten til å studere ved bachelor- og masterutdanninger i ingeniørfag.

En annen bra ting er at 20 % av plassene ved bachelorutdanningene i ingeniørfag er reservert for søkere fra ettårig forkurs uten fritak i noen fag.

Forkurs tilbys ved: NTNU i Trondheim og Ålesund.
Link til forkurs i Trondheim.
Link til forkurs i Ålesund.

Realfagskurs

Synne startet først på sosiologi, men ønsket etter hvert å starte på sivilingeniørstudiet. Hun hadde altså generell studiekompetanse, men manglet fordypning i realfagene R1+R2 og FYS1. Istedenfor å ta fagene hos privatist som koster mye, valgte hun å starte på realfagskurset ved NTNU Trondheim. Dette er en mer intens variant av forkurset hvor du tar fagene matematikk og fysikk på vårsemesteret.

«Jeg hadde forberedt meg på at det skulle være veldig mye jobb, noe jeg egentlig ikke syns det var. Om man fulgte timene og spurte i øving, gikk det veldig fint. Jeg var generelt fornøyd med opplegget, og følte ikke jeg jobbet spesielt mye.»

Dette kurset gir deg muligheten til å studere ved bachelor- og masterutdanninger i ingeniørfag. Det gir også fullt lån og stipend fra Lånekassen.

«Steget fra realfagskurs til sivilingeniørstudiet på NTNU var stort og vanskelig. Men vi hadde god lærer i matte, og jeg var generelt fornøyd med opplegget.»

Realfagskurs tilbys ved: NTNU i Trondheim
Link til realfagskurs i Trondheim.

 

Tresemesterordning

Vegard hadde valgt samfunnsfag og språk som valgfag da han gikk på videregående skole, men ble senere klar for å gå realfag. Istedenfor å måtte gå et helt års forkurs valgte han å benytte seg av tresemesterordningen. Dette ga han mulighet til å starte på ingeniørstudiet rett etter sommeren.

«Kurset var knallhardt og intensivt, og en rekordvarm sommer i Norge hjalp heller ikke så veldig mye. Men du har ikke tid til så mye annet enn matematikk i løpet av sommeren, og så lenge du er innstilt på å bruke 10-12 timer nesten hver dag så går det fint. Du er jo ikke alene og det var en del gode lærere og assistenter som kunne hjelpe deg hvis du hadde behov for det.»

Med tresemesterordningen har man matematikk (R1) i seks uker i løpet av sommerferien. Man må bestå en avsluttende prøve i R1 for å kunne fortsette kurset. Etter sommeren og R1-kurs begynner man med matematikk og fysikk samtidig som man starter med ordinære emner i studieplanen for ingeniørutdanning.

«Det beste med kurset var at man etter 2 måneder med hardt arbeid kan påbegynne en ingeniørutdanning. Jeg var veldig godt forberedt til å begynne med ingeniørstudiet etter intensivkurset. Det lønner seg å ha innarbeidet både struktur og disiplin slik at man klarer å komme seg gjennom fagene. Intensivkurset krevde fullt fokus og innsats og det har hjulpet meg masse videre i ingeniørstudiet.»

For opptak til tresemesterordningen trengs generell studiekompetanse eller 2-årig fagskole i tekniske fag.

«Miljøet var kjempebra. Du blir plassert i klasserom med de du skal studere videre med de 3 neste årene. I løpet av en slik sommer er det bra å samarbeide med andre og da blir man kjent med flere for hver dag som går. Jeg ble kjent med mange den sommeren og går i klasse med mesteparten den dag i dag. Og da fadderuken startet var vi en god gjeng fra før av og starten på studiet ble en del lettere da, sosialt sett.»

Tresemesterordningen tilbys ved: NTNU i Gjøvik og Ålesund.
Link til tresemsterordning.

Y-veien

(Merk at y-vei er et tilbud for 3-årige ingeniørutdanninger ved NTNU Gjøvik og Ålesund.)

Espen gikk byggfag på videregående skole og har svennebrev som tømrer. Han valgte å benytte seg av Y-veien da han ønsket å gå videre på ingeniør. I oppbygning ligner Y-veien noe på tresemesterordningen. Men siden dette studiet er for elever uten generell studiekompetanse, må man ta flere fag, slik man gjør på ettårig forkurs.

«Det var en tung vei. Vi startet først med å ta matematikk i 2 måneder i sommerferien, og deretter skal man ha fysikk og norsk i tillegg til det vanlige pensumet. Det var mye å sette seg inn i på kort tid, så det ble mange lange kvelder for å få med seg alt. Men samtidig så sparte jeg et helt år i forhold til å ta forkurs, så det er veldig positivt.»

I løpet av det første året må man i tillegg til emner som inngår i ingeniørutdanningen ta kommunikasjon og norsk.

Det som er viktig å merke seg med y-veien er at man må ha relevant fagbrev og starte på en linje som er relevant for fagbrevet man har.

«Miljøet i y- veien var fantastisk. Det var lett å få venner og jeg hadde det ganske artig. Vi startet jo skoleåret før alle andre, så i fadderuken var vi allerede godt kjent og hadde det bare enda artigere.»

Y-veien tilbys ved: NTNU i Ålesund og Gjøvik.
Link til y-veien i Ålesund. Liste over relevante fagbrev for y-veien i Ålesund.
Link til y-veien i Gjøvik.

R1-kurs

Det finnes linjer hvor opptakskravet er generell studiekompetanse + R1/S1. Dersom man mangler R1 kan man ta et sommerkurs på 6 uker ved NTNU i Gjøvik for å få dekket R1-kravet. Dette forutsetter da en bestått sluttprøve.

Link til R1-kurset.

Håper det var til hjelp! Lykke til med søkingen 🙂

– Tuva, ingeniør i fornybar energi, 2.år