Lars Johan Materstvedt er professor i filosofi, og til høsten skal han undervise studenter i medisin, bevegelsesvitenskap, naturvitenskap og teknologi i emnet Examen philosophicum (ex.phil.). Jeg møtte professoren for en prat om hvordan han endte opp som filosof, hvordan han husker det å være helt fersk student, emnet han underviser i og hvilke råd han vil gi fremtidige studenter.
Har du alltid visst at du ville bli filosof?
– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har nok alltid vært det, eller hatt det i meg. Kanskje det også er noe genetisk? Jeg tror at for at man skal kunne bli værende i faget filosofi, så må man ha filosofi som legning. Det blir litt som med matematikk. Enten så behersker du det, eller så gjør du det ikke. Det er et tøft fag om du skal ha det som yrke. En halvslapp matematiker vil ikke få seg noen toppjobb – ei heller en halvslapp filosof, sier professoren med et smil.
Så hvordan endte du opp som filosof da?
– Jeg begynte opprinnelig å studere engelsk fordi jeg alltid hadde vært interessert i språk. Språk og politikk. Jeg leste for eksempel ukemagasinet Newsweek fra jeg var ganske ung. Imidlertid mistrivdes jeg ganske raskt på engelskstudiet, og hoppet over til historie. Videre fortsatte jeg med statsvitenskap, og til slutt endte jeg opp med filosofi. Der følte jeg at jeg fant min plass, og fagene jeg var innom før dette var med på å lede meg i den retningen, forteller han.
Husker du hvordan du opplevde det å være fersk student selv?
– Ja, det husker jeg godt, begynner han.
– Jeg husker den følelsen jeg hadde i begynnelsen. Og så husker jeg at professor Orm Øverland beskrev det så godt på en stort fellesmøte vi deltok på. Han sa at man som ny student lett kunne få følelsen av å være et atom. Og det var akkurat slik jeg følte meg – som et atom. Én i massen. I ettertid har jeg veldig sans for at han sa nettopp dette. Han begynte på en måte med å trøste oss, samtidig som han satte mot i oss: Hold ut, det blir bedre! Dette er noe jeg har tatt med meg videre og sier til mine egne studenter. Min mor sier gjerne: «Kua har lett for å glemme at den har vært kalv». Det forsøker jeg å ikke glemme – at vi alle har “vært der”, uansett hvor høyt på strå vi er i dag.
Har du noe inntrykk av hva førsteårsstudentene opplever som den største overgangen fra videregående skole til universitet?
– Ja, den største overgangen er nok kravene til selvstendighet. Man blir mer overlatt til seg selv som student – man har ansvar for egen læring. Videre er jo forelesningssituasjonen noe nytt for studentene. Der man fra tidligere er vant til klasseromsundervisning på videregående, går man her til undervisning i store auditorier og må lære seg å ta notater på en systematisk måte. Ex.phil. er et av emnene som undervises i de aller største auditoriene, så allerede første høsten får de fleste oppleve slik undervisning. Å skulle stille et spørsmål til foreleser foran så mange andre og vilt fremmede mennesker krever mye av mange. I Norge er vi generelt forsiktige med å ta ordet, og terskelen blir ikke akkurat lavere i en slik situasjon, påpeker Materstvedt engasjert.
– Akkurat det er viktig lærdom man kan ta med seg fra en universitetsutdanning – det å tørre å ta ordet i store forsamlinger. Det er god trening for senere, og man bygger kompetanse som er nyttig nærmest uansett hva man utdanner seg til. For de stillinger akademikere får innebærer ofte en lederrolle, og da må man kunne formulere seg og føre ordet.
Ex.phil. er obligatorisk for alle bachelor- og masterutdanninger ved NTNU, og gir en innføring i filosofi- og vitenskapshistorie, samt vitenskapsteori og etikk. Ved NTNU er det i dag slik at 2/3 av emnet er likt for alle, mens den siste tredjedelen er tilpasset de ulike studieområdene. Emnet undervises derfor i fire varianter – én for kunst, én for humaniora og samfunnsvitenskap, én for naturvitenskap og teknologi og én for medisin. Materstvedt underviser til høsten i de to siste variantene.
– På Gløshaugen dreier det seg om forholdet mellom etikk, samfunn, vitenskap og teknologi. På medisinstudiet går vi i dybden i medisinsk etikk, med fokus på vanskelige problemstillinger som morgendagens leger vil møte i sin pasientpraksis – eksempelvis spørsmål omkring liv og død, forteller Materstvedt.
– Exphil er et spesielt emne, fortsetter han.
– Og dessverre har nok mange en misoppfatning, ikke minst basert på rykter, om at det er veldig lett – noe det ikke er. Det er et emne hvor vi kommer borti mange komplekse og nye temaer. Man skal lære seg en ny måte å forholde seg til den vitenskapelige verden og å tenke på. Det er heller ikke et fag hvor man kan regne seg frem til et svar man kan sette to streker under.
Han forteller at han tror han noen ganger kan oppfattes som provoserende som foreleser. Han liker å bruke dagsaktuelle og tidvis kontroversielle temaer som eksempler. Hensikten er å få i gang en diskusjon, og å få folk til å tenke og å ta ordet.
– Filosofisk tenkning har hatt, og har, enorm betydning for utviklingen av samfunnet og dermed for våre daglige liv, poengterer professoren. Eksempelvis vår egen grunnlov ville neppe ha sett ut som den gjør uten inkorporeringen av teoriene til filosofene John Locke og Immanuel Kant. Ex.phil. gir oss dermed grunnlag og begrepsapparat for å diskutere temaer som demokrati, likestilling, rettigheter, rasisme og forestillingen om rettferdig krig – var det f.eks. riktig av Norge å sende jagerfly for å bombe i Libya, og er det kanskje en moralsk plikt å gjøre det samme i Syria? Ex.phil. lærer også studentene om god og dårlig forskning, håndtering av ulike etiske problemstillinger og svært mye annet som kan komme godt med videre.
Vi avslutter med professor Materstvedts råd til nye studenter:
- Bli med på det sosiale som skjer i starten av studenttilværelsen. Delta på ting selv om du er sjenert, og våg å ta kontakt med nye mennesker. Husk at alle er i samme båt.
- Les pensum. Det skulle jo være helt unødvendig å si, men det viser seg at det bør sies.
- Gå på forelesninger. Gode forelesninger er ikke en oppramsing av pensum, så du vil få en annen tilnærming til stoffet i forhold til om du bare leser på egenhånd. På forelesning vil du kunne få en forklaring av vanskelige deler av pensum.
- Vær strukturert. På frie studier og i fag med få eller ingen obligatoriske aktiviteter underveis i semesteret, kan det være vanskelig å holde arbeidet og flyten gående. Mange lar ting skli ut, og prokrastinering blir et kjent uttrykk. Her er mitt råd at hver student må lage sin egen struktur. Finn en daglig rytme, sett frister for deg selv og følg opp disse. Å lære seg å være strukturert vil få positive konsekvenser senere også. Mange jobber som akademikere får er svært selvstendige, så dette er også en forberedelse til yrkeslivet.
- Til eksamen: Les oppgaveteksten! Det høres ut som et helt idiotisk råd, men det kan rett og slett ikke sies for ofte. Det dreier seg om å finne ut hva det spørres om og hva oppgaven ikke er om, slik at du ikke skriver deg helt vekk og i realiteten svarer på en annen oppgave. Det kan fort resultere i stryk. Hans Olav Lahlum holdt i våres en gjesteforelesning her på NTNU hvor han avsluttet med sine ti beste råd for å prestere godt på en eksamen. Hans første råd var: «Les oppgaven». Hans andre: «Les oppgaven en gang til». Og jeg har et råd til: Skriv pent! Hvis sensor har problemer med å forstå hva du skriver – hvordan skal du da få en god uttelling? Det er for eksempel ikke det beste utgangspunktet hvis skriften din er så skjev at sensor nærmest blir sjøsyk.
- Ta utfordringer. Øv på å ta ordet i forsamlinger. I Norge er vi generelt dårlige på dette, men det er god trening for livet senere. Det er mye som virker skummelt og ukjent i begynnelsen, men det blir mindre skummelt etterhvert. Foreleserne er der for å hjelpe deg, og det er vår plikt å oppføre oss ordentlig mot deg i forelesning ved å behandle deg med respekt og å ta alle spørsmål seriøst. Den nevnte professor Orm Øverland sa noe annet klokt og viktig også: ”Det finnes ingen dumme spørsmål, bare dumme svar”. Med det mente han å si at det er foreleseren som er utsatt for å dumme seg ut – ikke dere studenter.
– Husk også at en universitetsutdanning er mer enn bare fag og metodikk. Det er en mulighet til å utforske og utvikle seg som person, og til å bli kjent med helt nye og spennende mennesker. Du forandrer deg gjennom de årene du studerer. Du farges ugjenkallelig av utdanningen din ved at du endrer tenkemåte og hvordan du analyserer verden, og dermed påvirkes også dine handlinger. Jeg liker Einsteins spissformulering: ”Education is not the learning of facts, but the training of the mind to think”. Så velkommen til NTNU – ditt livs reise!
– Tine O. Fauskanger, 4. klasse kjemi